Infrastruktur- og forskningsprosjekter

Forskere innen språk og humanistiske fag produserer mye data, f.eks. digitale ordbøker, tekstkorpus, tale- og videoopptak og litterære og historiske arkiver - alt som har å gjøre med språk, også psykologiske eksperimenter om språk. Disse dataene bør ikke legges i en skuff, men bør gjøres tilgjengelig for andre forskere og studenter. CLARINO er en nasjonal infrastruktur som gjør disse dataene tilgjengelig gjennom avanserte verktøy og online tjenester. Den støtter også forskning over grenser i samarbeid med tyve land. Det aktuelle prosjektet CLARINO+ har som mål å oppgradere denne infrastrukturen slik at den kan tilby bedre data, verktøy og tjenester. Prosjektet vil også gjøre infrastrukturen bedre kjent blant potensielle brukere og vil gi brukerstøtte og opplæring.

Mer informasjon kan hentes på prosjektbanken ved forskningsrådet og ressurssiden for verktøy, trebanker og digitale arkiver kan nåes på CLARINO Bergen Centre.

Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, sagn om huldra og hulderfolket og ballader som Draumkvedet er viktige elementer i norsk kultur. Eventyrene blir lest, balladene blir sunget og de fleste har en forestilling om hvordan huldra kan se ut. Likevel er de originale kildene til denne folkekulturen lite tilgjengelige. SAMLA vil derfor digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivmaterialet i tre sentrale norske tradisjonsarkiver: Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo, Norsk etnologisk gransking ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Etnofolkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen. Disse arkivene inneholder et rikt kulturhistorisk materiale som vil bli gjort tilgjengelig på nettsiden samla.no som ett felles digitalarkiv. Samla.no vil gjøre det mulig å søke opp ulike enkeltfenomener og varianter av enkeltfortellinger, samtidig som det vil kunne søkes på tvers av arkiver, sjangre, og materialkategorier.

Den tekniske infrastrukturen blir utviklet og vedlikeholdt av Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Bergen.

Digital Utvikling har gjenom Språksamlingene ansvar for utvikling av forskjellige infrastrukturer. Herunder drifter, oppgraderer og videreutvikler vi tre av de sentralske norske ordbøkene, termportalen og norsk stedsnavnarkivets digitale samlinger. Finansiering foregår i stor del via Språksamlingene og Clarino+.

Ordboksprosjekt er en del av oppgradering i samarbeid med revisjonsprosjektet og norsk ordbok Æ-H. Prosjektet er finansiert av Kulturdepartemantet. Bokmåls- og nynorskordboken kan nåes på ordbokene.no.

Termportalen er en del av den norske satsningen på terminologi og fagspråk. Samfinansiert av Kulturdepartmenet og Kunskapsdepartementet. Termportalen kan nåes på term.uib.no. 

Norsk stedsnavnarkivets digitale samlinger består av en ny nasjonal stedsnavnportalen samt en rekke eldre stedsnavndatabase som fulgte med de arkivene Språksamlingene overtok fra Universitetet i Oslo i 2016. 

Dette prosjektet legger opp til den første omfattende studien av Birgitta og hennes Åpenbaringers fulle innflytelse i middelalderens England. Hvordan ble hennes tekster mottatt og sirkulert, og hva var omfanget av hennes innflytelse? En dristig overordnet hypotese som vil bli testet er at fra rundt 1380 til den engelske reformasjonen på 1530-tallet var Birgitta den mest innflytelsesrike kvinnelige forfatteren i England, med en uutslettelig påvirkning på det engelske samfunn. Samtidig endret engelske lesere Birgitta og hennes tekster for å passe til sine egne behov og preferanser, noen ganger ved dramatisk tilpasninger av tekstene.

For å teste denne hypotesen, kombinerer prosjektet tre innovative metodiske tilnærminger. Først skal vi opprette en mangefasettert database med engelske manuskripter relatert til Birgitta (åpen tilgang). For det andre vil flere av de engelskspråklige versjonene av Birgittas Revelationes for første gang bli redigert, i trykte og digitale utgaver. For det tredje skal vi lage nettverks grafer som kan belyse hvordan Birgittas tekster sirkulerte i England, og hvordan hennes innflytelse spredte seg.

I samarbeid med prosjektdeltakere arbeider utviklere ved Digital Utvikling med å opprette en betaversjon av "DIGITAL BIRGITTA" online ressurs og innledende stadier av utviklingen av grafisk visualisering av manuskriptsrelasjoner. 

Databasen kan nåes på hjemmesiden: Digital Birgitta. 

Wittgensteinarkivet er en forskningsinfrastruktur og prosjektplattform for filosofi, edisjonsfilologi og tekstteknologi. Arkivet er kanskje mest kjent for den vitenskapelige utgaven «Wittgenstein's Nachlass. The Bergen Electronic Edition» (BEE, Oxford University Press 2000). Nettsiden Wittgenstein Source gir tilgang til faksimiler av Wittgensteins Nachlass.

BEE tilbyr normaliserte og diplomatiske tekstutgaver av manuskriptene og typescripts til Wittgensteins filosofiske Nachlass. Utgaven er utstyrt med en rekke søke- og analysefunksjoner. Siden 2014 har WAB produsert en ny digital faksimile av Wittgenstein Nachlass som er gjort tilgjengelig med åpen tilgang på Wittgenstein Source-nettstedet. Dessuten har WAB siden 2016 gitt interaktiv åpen tilgang til alle transkripsjonene av Nachlassen på Nachlass-transcriptions (IDP)-nettstedet. På Nachlass semantikk-nettstedet (SFB) tilbyr WAB i tillegg semantisk fasettert søk og surfing av Wittgenstein-metadata, igjen med fokus på Wittgensteins filosofiske Nachlass. Og til slutt tilbyr WAB med WiTTFind, et samarbeid med Centrum für Informations- und Sprachverarbeitung an der Ludwig Maximilians Universität München, avanserte verktøy for Nachlass-tekstsøk.

Prosjektet gikk ut på en digitalisering og komplett tekstkritisk nyutgivelse av Holbergs samlede skrifter og tilretteleggelse av disse for allmennheten og for forskning. Projektet ville etablere pålitelige, tekstkritiske utgaver av Holbergs verker, og formidle verkene til såvel forskere som en større offentlighet. Tekstene er forsynt med kommentarer og introduksjoner, som både hjelper til å sikre den umiddelbare forståelse og setter Holbergs tekster inn i en bredere litteratur- og idehistorisk sammenheng.

Prosjektet var et samareid mellom Universitetet i Bergen, Uni Digital (en avdeling av Uni Research, Bergen), Det Danske Sprog- og litteraturselskab (DSL), og Det Kongelige Bibliotek i København.

Nettressurs kan nåes på holbergsskrifter.no.