Truet minoritetsspråk får nytt liv

– Jeg er blitt kontaktet av folk fra hele verden som uttrykker glede og takknemlighet over at morsmålet deres nå kan videreføres til nye generasjoner, sier Shabo Talay. Han er professor ved Freie Universität i Berlin (tidligere ansatt ved UiB) og faglig leder for Aramaic Online Project.

I slekt med Jesu talemål

Opprinnelig var Tur Abdin i Tyrkia kjerneområdet for surayttalende. Det var først og fremst et talemål for kristne minoritetsgrupper. Språket er også kjent for å være i slekt med Jesu talemål. I dag er det svært få som bruker surayt i Tyrkia. Dette skyldes blant annet at mange surayttalende valgte å bosette seg i nabolandene Syria og Irak. Mange har senere blitt tvunget til å flytte eller flykte til Vesten på grunn av krig og uroligheter.

– Dette har gjort surayttalende til en spredt folkegruppe med begrenset mulighet til å praktisere og videreføre morsmålet sitt, forklarer Talay.

Åpen møteplass

Mange av de som har tilknytning til surayt bor i dag i land som Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike, Sveits og Frankrike. For å sikre en god videreføring av språket er det derfor lagt til rette for undervisning på sju ulike språk: arabisk, engelsk, fransk, nederlandsk, svensk, tyrkisk og tysk. Flere kurs er allerede tilgjengelige, og nye vil komme til i løpet av høsten. Målet er å utvikle kurs opp til universitetsnivå. Alle kursene er gratis og ligger åpent for alle.

• Språkopplæring i surayt tilgjengelig på nett

– Ved å tilby nettbaserte kurs ønsker vi å skape en felles møteplass og et miljø for alle som har en tilknytning til språket, sier Talay. 

Han håper at et godt utviklet kurstilbud vil føre til at enda flere oppdager det tradisjonsrike språket: 

– Surayt er et gammel språk som bærer med seg en helt spesiell historie som vi gjerne vil dele med flere.

Nytt skriftspråk

Surayt har frem til nylig kun eksistert som talemål. En viktig del av prosjektet har derfor vært å utvikle et standardisert skriftspråk som gir brukerne mulighet til å velge mellom latinske eller syriske skrifttegn.

– Språket er en viktig del av identiteten vår, og vi vet at mange vil føle seg fremmedgjort hvis skriftspråket ikke er basert på syriske skrifttegn, forklarer Talay, som selv har surayt som morsmål.

Han legger til at det også har vært viktig å gjøre språket tilgjengelig for nye generasjoner som mangler kjennskap til det syriske alfabetet.

10 forfattere – 100 tekster

Som et siste ledd i prosjektet har forskergruppen samlet 10 forfattere som sammen skal skrive 100 tekster til publikasjonen 10 forfattere – 100 tekster. Målet er å utgi publikasjonen i løpet av høsten.

– For et språk som i liten grad er blitt brukt i skriftlige fremstillinger, har hver ny tekst en verdi. Dette er derfor et viktig arbeid, og vi håper det vil inspirere andre til å skrive og publisere tekster, sier Talay. 

Populære sommerskoler

I tillegg til å etablere språkkurs har forskergruppen også arrangert sommerskoler i både Tyskland og Nederland.

– Det var overraskende mange som meldte seg på da vi arrangerte den første gang i Berlin for to år siden. Det var også stor oppslutning da St.Efremklosteret i Nederland inviterte til sommerskole i år, forteller Talay.

Han gleder seg spesielt over å se at en del av deltakerne som har vært påmeldt har kommet uten at de har hatt en spesiell tilknytning til språket fra før.  

– Det er både gledelig og interessant at noen synes språket i seg selv er så spennende at de ønsker å bruke tid på å lære seg surayt. Det er jo nettopp denne type engasjement som er viktig for at språket skal leve videre, sier Talay.