Humaniora + KI = sant

Prorammet for konferansen hadde bidragsytere fra ulike forskningsmiljøer, og innleggene spente fra klargjøring av hva kunstig intelligens er og kan gjøre, til kreativ bruk av KI og de samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene av verktøyene vi bruker i dag.

Konferansier var Hilde Sandvik, journalist og tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende.

I sin velkomsttale viste dekan Camilla Brautaset til et utsagn fra Jill Walker Rettberg: – Kunstig intelligens er ikke en trussel mot humaniora, men gjør i stedet humanistiske fag viktigere enn noen gang. KIs frammarsj åpner opp for nye samtaler på tvers av fagdisipliner som ikke har snakket så mye sammen tidligere.

Brautaset viste også til at dagens overflod av digital informasjon gjør oss stadig mer avhengige av de som filtrerer, redigerer og former fortellingene våre, og hvordan humaniora er nødvendig for å forstå både historiefortellerne og historiene som blir fortalt.

Et speilbilde av verden?

Hovedinnlegget på konferansen ble holdt av professor Shannon Vallor fra Edinburgh Futures Institute, som forsker på hvordan ny teknologi påvirker og endrer menneskers moral, vaner og praksis. Shannon Vallor brukte speilet som et bilde på hvordan kunstig intelligens påvirker vårt syn på verden.

Speilbildet som holdes opp for oss bestemmes av algoritmer som ikke er nøytrale verktøy, men gjenspeiler skjevheter, fordommer og maktforhold i dagens digitale verden. Modellene domineres av et engelskspråklig Vesten som kulturelt og økonomisk befinner seg langt fra mange andre deler av verden.

Når resultatene fra ulike KI-generatorer forteller oss at alle leger er menn, eller at alle leger i Afrika er hvite, er det grunn til å være oppmerksomme på hvilke historier som blir fortalt. Men skjevhetene speilbildet avslører kan også brukes til å dokumentere og rette opp i samfunnsforhold vi ikke ønsker oss. 

Samtidig er Vallor bekymret for hva som blir resultatet når konspirasjonsteorier og falske nyheter på nett mates tilbake i datamaterialet KI øves opp på. Hun pekte også på at speilbildet vi ser er basert på det som har vært, og ikke kan brukes til å si noe om framtiden. Det er mennesket som må skape veien videre. Og menneskets intelligens er strekker seg mye lengre enn språkmodellene, noe Vallor demonstrerte gjennom enkle tester.

Humanioras rolle

Panelsamtale mellom Hilde Sandvik, Pinar Heggernes, Shannon Vallor, Scott Rettberg og Taina Bucher.

Foto/ill.:

Janne-Beate Buanes

I panelsamtalen mot slutten av konferansen ble det understreket hvor viktig det er å konfrontere oppfatninger av kunstig intelligens som en ny type bevissthet som står over menneskets. Vallor viste til Silicon Valleys nesten religiøse forhold til teknologien, og hvordan slike holdninger tilslører at det er mennesker som styrer utviklingen, og at den påvirkes av økonomiske og politiske forhold.

Det tradisjonell skillet mellom humanistiske fag som forstår mennesket, og realfagene som utretter resultater, bør vekk, mener Vallor. Humaniora handler både om å forstå og å påvirke utviklingen, og er uunnværlig hvis kunstig intelligens skal bli et verktøy som brukes konstruktivt.

Språkmodeller forstår ingenting

I samtale med Hilde Sandvik forklarte sjefsforsker Pierre Lison fra Norsk Regnesentral hvordan store, generative språkmodeller er som en zip-fil av Internett - og ikke av den virkelige verden. Basert på store mengder data kan modellene gjette seg til hva det neste ordet i en setning skal være, men "forstår" ingen ting av det som formidles. – Språkmodellene kan snakke om vann, men vet ikke hva det er og har aldri smakt det, illustrerte han.

De kan heller ikke skille mellom sant og usant, men baserer alt på dataene de er matet med. Samtidig kommuniserer modellene med brukerne i en personlig form som skaper inntrykk av ekte kommunikasjon og forståelse.

Små språk ikke inkludert

Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi og leder av Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, snakket om konsekvensen av KI for små språk som samisk. Det finnes rundt 7000 språk i verden, men dagens generative språkmodeller er basert på ti til tyve av dem. Slik blir utviklingen innenfor språkteknologi fullstendig skjev.

De store teknologiselskapene prioriterer ikke mindre språk, og for mange språkområder finnes ikke engang en stavekontroll. I Norge støtter staten utvikling av en samisk språkmodell, men der er problemet å skaffe nok språkdata, siden omfanget av skriftlig samisk er begrenset.

Fra Storsalen ved UiB under konferansen.

Foto/ill.:

Janne-Beate Buanes

Møteplassen HumAIn

Taina Bucher, forskningsleder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, er opptatt av hvordan forestillingene vi har om kunstig intelligens skaper holdninger som igjen påvirker bruken av teknologien. Mytene vi skaper om kunstig intelligens blir en del av den, og er derfor viktige å utforske og analysere.

Ny teknologi møtes ofte av dystopier og det mangler heller ikke i dag. Gjennom møtestedet HumAIn ved Universitetet i Oslo ønsker Bucher å skape en arena hvor humanistiske forskere med ulik fagbakgrunn kan samarbeide om å studere fortellinger og holdninger knyttet til KI. Målet er å bidra til en konstruktiv vei for utviklingen av teknologien videre.

Kreativ KI

David Jhave Johnston og Scott Rettberg  fra Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen, er begge fokusert på den kreative bruken av teknologien. Begge eksperimenterer med datamodeller som skaper bilder av tekst, slik som DALL e, utviklet av Open AI, som også står bak ChatGPT. Jhave Johnston viste fram eventyrlige skapninger i et nesten hallusinerende landskap, mens Scott Rettberg skaper bilder basert på billedkunst og fotografi. Rettberg mener de visuelle fortellingene som blir generert kan minne om middelalderens fortellende kunst, og kan sees som det kollektivt ubevisste i vår kultur.