Kan kunstig intelligens styrke lokaldemokratiet? Ja, mener professor, og søker støtte fra Norges Forskningsråd

- Lokale myndigheter, nyhetsmedier, engasjerte borgere og forskere er avgjørende for et velfungerende lokaldemokrati, sier Opdahl.

- Med økende økonomisk press og enkelte tegn på svekket tillit blant innbyggerne ser forvaltning og presse til kunstig intelligens. Likevel møter de betydelige hindringer i bruken av KI, som teknologiske begrensninger, kompliserte regelverk og mangel på spesialisert kompetanse.

Sammen med et team av forskere og samarbeidspartnere har professor Opdahl sendt et banebrytende forslag til Norges forskningsråd om å etablere Insight som et forskningssenter for KI i lokaldemokratiske økosystemer. Målet er å utvikle ny kunstig intelligens for å støtte lokale myndigheter, journalister samt å gi engasjerte borgere større mulighet til å holde sine ledere ansvarlige. Samtidig står personvern og tillitsbygging sentralt.

- KI bør ikke erstatte mennesker, men styrke deres kapasitet

Kjernen i Insight-sentret er å styrke forbindelsene mellom innbyggere, medier og lokale myndigheter. Gjennom bruk av kunstig intelligens kan rutinemessige administrative oppgaver som saksbehandling, effektivitetsmåling og identifisering av avvik automatiseres. Dette frigjør ressurser og gir ansatte i kommunal forvaltning mulighet til å fokusere på mer komplekse og strategiske utfordringer.

- KI bør ikke erstatte mennesker, menstyrke deres kapasitet, forklarer Opdahl. Ved å redusere administrative byrder ønsker vi å bidra til en mer effektiv og transparent offentlig forvaltning.

Innbyggere kan også dra nytte av denne teknologien, for eksempel gjennom enklere tilgang til informasjon om lokale politiske vedtak og saker som berører dem direkte.

- Hva om innbyggere enkelt kunne se hvordan politiske beslutninger påvirker dem selv og deres nabolag? spør Opdahl, og påpeker

- Dette er den typen tilgjengelighet vi ønsker å oppnå.

En annen hjørnestein i prosjektet er å styrke lokaljournalistikken, som mange steder er presset av begrensede ressurser. Ved å bruke KI til å overvåke offentlige møter, analysere dokumenter og identifisere viktige saker, kan journalister få kraftfulle verktøy som forenkler deres arbeid.

- Journalistene er avgjørende for lokaldemokratiet. KI kan ikke erstatte dem, men det kan frigjøre tid og gi dem kapasitet til å grave dypere i viktige saker eller hjelpe dem å avdekke saker som ellers kunne gått ubemerket hen. På denne måten kan lokaljournalistikken styrkes i rollen som samfunnets vaktbikkje, utdyper Opdahl.

Offentlige data i demokratiets tjeneste

Offentlige data har et enormt potensial for å styrke samfunnet, men bare hvis de brukes på en ansvarlig måte. Infomedia-forskeren forteller at avanserte KI-teknikker allerede brukes til å organisere og effektivt få tilgang til dokumenter og data, analysere arbeidsflyt, oppdage avvik og generere beslutninger og oppsummeringer. Likevel er teknologien langt fra tilstrekkelig.

- Det vi ser, er at generativ KI kan gi en enormt løft for lokaldemokratiske økosystemer, Men de modellene vi har i dag, er ikke bygget for å møte de komplekse juridiske og etiske kravene som journalistikk og offentlig forvaltning stiller, sier Opdahl.

Utfordringene er betydelige. Offentlige myndigheter er avhengige av presisjon og pålitelighet, samtidig som de må balansere personvern med transparens. Dette blir ekstra krevende i møte med dagens KI-modeller, som ofte opfører seg som "svarte bokser" – med interne prosesser som er skjulte og uforståelige for brukerne - og som i tillegg har en tendens til reprodusere fordommer, og til såkalte "hallusinasjoner": feilaktige eller usannsynlige svar.

- Vårt mål ved senteret er å utvikle KI-løsninger som er rettferdige, pålitelige og sikre, forklarer Opdahl.

- Vi ønsker å bidra til en bedre forståelse av bias og hvordan den kan begrenses, utvikle trygge løsninger som kombinerer ulike datatyper som tekst og video, og skape brukervennlige verktøy for innbyggere, journalister og offentlige ansatte. Disse verktøyene må også forklare KI-beslutninger på en tydelig og forståelig måte. Vi ønsker å bygge Norges kunnskap og kapasitet innen KI gjennom grunn- og anvendt forskning, samarbeid og utdanning. Alt dette med et mål om å styrke lokaldemokratiet ved å gjøre det mer transparent og skape tettere bånd til borgerne, utdyper han.

KI-innovasjon i praksis

For å sikre at senterets KI-forskning både er nyttig og relevant, etableres et felles testmiljø hvor nye KI-ideer kan prøves ut i samarbeid med faktiske brukere. Sentralt i dette er Demokratibasen, der flere partnere allerede bidrar. Denne forskningsprototypen oppsummerer innhold, trekker ut nøkkelord og identifiserer potensielt nyhetsverdige saker I åpent tilgjengelig offentlige dokumenter– et uvurderlig verktøy for lokaljournalister som navigerer i store mengder informasjon.

- Med Demokratibasen og lignende initiativer kan vi ikke bare teste og forbedre KI-løsninger, men også utforske avgjørende spørsmål rundt personvern og etikk, sier prosjektleder Opdahl og påpeker,

- Dette gir oss en unik mulighet til å koble teknologiutvikling direkte til samfunnets faktiske behov.

Asbjørn Leirvåg er prosjektleder for Demokratibasen ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). Disse er en av partnerne innen den anvendte delen av søknaden:

- Demokratibasen, som SUJO utvikler i samarbeid med iTromsø, Bergens Tidende, Framtid i nord og NRK, har allerede bevist sin verdi. Redaksjonene har allerede funnet politiske dokumenter som har resultert i nyhetsoppslag. Journalistene kommer tidligere inn i viktige lokalpolitiske saker og får bedre oversikt, særlig de som dekker flere kommuner. Responsen fra medie-Norge er formidabel, og vi har fått støttebrev fra Norsk journalistlag, Presseforbundet, Norsk redaktørforening og Landslaget for lokalaviser.

- Vi må nå øke stabiliteten og legge på flere nyttige funksjoner før vi kan lansere verktøyet for alle. Foreløpig har vi en prototype, men målet er at Demokratibasen skal få et løft gjennom Insight-senteret. Det gir rom for å utnytte eksperimentell grunnforskning – og nyte godt av kompetansen fra senterets partnere i akademia og mediebransjen.

Leirvåg understreker viktigheten av at regjeringens KI-satsing også inkluderer journalistikken:

- Vi håper at Insight-senteret får støtte fra Norges forskningsråd. En slik tildeling vil legge til rette for forskning som gir journalistikken de verktøyene den trenger for å styrke sin rolle som samfunnets vaktbikkje. I tillegg kan verktøyet på sikt bli viktig for lokalpolitikere, kommuneadministrasjoner, forskere og offentligheten. Sjelden har et KI-verktøy scoret så høyt på samfunnsnytte.