Føre-var-prinsippet er et internasjonalt anerkjent prinsipp som ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992. Prinsippet muliggjør politisk beslutningstaking og regulering av substanser eller teknologier (som f.eks. kjemikalier, sprøytemidler eller nanoteknologier) som innebærer risiko for helse eller miljø, selv om man ikke har fullstendig eller eksakt kunnskap om risikoen. Som et generelt prinsipp i EU-retten tillater det beslutningstakere å handle til tross for vitenskapelig usikkerhet. Kritikere av føre-var-prinsippet hevder imidlertid at det medfører overdreven forsiktighet og kan hindre teknologisk innovasjon. I RECIPES-prosjektet er hovedmålet å utvikle nye verktøy og retningslinjer i samhandling med ulike interessenter og samfunnsaktører, som kan sikre at bruken av føre-var-prinsippet også fremmer ansvarlig innovasjon. Som inspirasjon til utviklingen av disse verktøyene, har RECIPES-partnerne utført ni empiriske caser på bruken av føre-var-prinsippet i regulering av ulike teknologiske innovasjoner. Ved UiB utførte vi en casestudie på reguleringen av plantevernmidler med neonikotinoider grunnet risikoen de utgjør for bier, med fokus på kontroverser rundt bruken av føre-var-prinsippet.
Formålet med BeeCaution-prosjektet er å formidle og diskutere innsikter fra RECIPES-prosjektet med norske samfunnsaktører, frivillige organisasjoner, interessegrupper, lovgivere, politikere, vitenskapsrådgivere og akademikere. Pga. COVID-19 måtte vi utsette aktiviteter, men i de første månedene av prosjektet har vi vært i kontakt med flere relevante aktører, blant annet NBIO, Norges birøkterlag og forskere. I framtidige seminarer med disse aktørene vil vi diskutere RECIPES' foreløpige innsikter angående samkjøring av føre-var og innovasjon, i tillegg til den mer spesifikke casestudien av føre-var-regulering av neonikotinoider. Vi ønsker å få innspill fra deltakerne på relevansen av disse resultatene både generelt og for den norske situasjonen. Dermed vil BeeCaution øke relevansen og anvendbarheten av RECIPES-resultater for norsk politisk rådgivning, videre forskning, og offentlig forståelse av føre-var-prinsippet generelt og av kontroversene rundt regulering av plantevernmidler.
Videre ønsker vi å formidle innsikt fra BeeCaution til RECIPES-prosjektet. Dette vil bli gjort, for det første, ved å foreta en tilleggsanalyse av føre-var-prinsippet i norske medier. For det andre vil innsikt fra seminarene med norske interessenter og aktører bli videreformidlet tilbake til RECIPES-prosjektet. Dermed blir BeeCaution-prosjektet toveiskommunikasjon mellom norske interessenter og RECIPES-prosjektet, gjennom å verifisere og diskutere REICIPES-prosjektets innsikter og ved å formidle innsikter fra den norske konteksten til RECIPES-prosjektet. Dette kan ha betydning fordi Europakommisjonen har vist interesse for RECIPES' utvikling av verktøy og retningslinjer, og resultatene fra prosjektet kan dermed ha innflytelse på politiske og byråkratiske prosesser på EU-nivå. Dette kan videre ha innvirkning på norske myndigheter som i stor grad forholder seg til EUs vurdering av føre-var i forhold til godkjennelse eller regulering av bl.a. kjemikalier og plantevernmidler.
I tillegg vil vi nå ut til et bredere norsk publikum ved å oversette RECIPES' "policy briefs" fra prosjektet til norsk og tilgjengeliggjøre disse. Dermed kan flere norske aktører få tilgang til forskningsresultatene våre og delta i samarbeidet om produksjon av innsikten i vårt RECIPES-prosjekt. Vi ser for oss at det vil bringe de norske interessenter nærmere de internasjonale debattene.
