Forskere har et ansvar for å stanse pollineringskrisen

Oppfordringen kommer i en leder som introduserer et temanummer om de menneskelige og politiske aspektene av pollinatornedgang i Current Opinion in Insect Science. Sammen med UiB-forsker Laura Drivdal bidrar van der Sluijs også til temanummeret med en analyse av rollen føre-var-prinsippet spiller i pollinatorkonservering.

Begge disse artiklene ligger ute med åpen tilgang i ett år, og van der Sluijs har i tillegg publisert en kronikk om temaet på forskning.no: Forskere må ta ansvar for å stanse den globale biedøden.

Pollinatornedgang – en presserende samfunnsutfordring

Pollinatornedgang spesielt og insektnedgang generelt er en presserende samfunnsutfordring som trenger oppmerksomhet og handling nå. Det som står på spill, er intet mindre enn verdens fungerende økosystemer og matproduksjon.

Hovedbudskapet i lederartikkelen er rettet til insektforskere:

Nedgangen i biebestander og andre pollinatorer fortsetter med tiltakende styrke, og vi har dårlig tid. Entomologer besitter en ekspertise som kan vise seg kritisk om vi vil stanse og reversere pollinatorkrisen.

Van der Sluijs og hans medredaktører vet at mange entomologer er svært bekymret for den fallende insektbestanden.

– Det at et ledende insekttidsskrift tok initiativ til å invitere meg som gjesteredaktør for denne spesialutgaven er et tydelig tegn på dette.

Tverrfaglighet kan avdekke utelatt kunnskap

Ekspertisen til insektforskere er likevel ikke tilstrekkelig på egen hand for å stanse nedgangen, ifølge artikkelen. De må engasjere seg i tverrfaglige allianser med andre samfunnsaktører for å gjøre beslutningstakere oppmerksom på utelatt, relevant kunnskap og tidlige varselsignal.

Redaktørene forklarer i artikkelen hvordan visse tilnærminger til kunnskapsproduksjon blir foretrukket, noe som fører til en systematisk og ofte strategisk produksjon av kunnskapshull. Blindsonene er ofte beleilige for mektige interessenter.

Hvor trygge er egentlig moderne plantevernmidler?

Et eksempel fra artikkelen på denne samfunnsmessige produksjonen av kunnskapshull er hvordan en type plantevernmidler kalt neonikotinoider har omformet verdens jordbruksareal til en trussel mot pollinatorer uten historisk sidestykke. Dette har skjedd selv om reguleringen av plantevernmidler i Europa blir sett på som den strengeste i verden.

Det finnes en oppfatning om at moderne plantevernmidler er mye tryggere enn før, men nylige studier, inkludert forskning fra professor van der Sluijs, har koblet miljøforurensing fra neonikotinoider til en nedgang i bestanden av ville bier og andre insekter.

Mangfold i kunnskapen kan tette kunnskapshull

Neonikotinoid-tilfellet viser nødvendigheten av tverrfaglige allianser for å løse pollinatorkrisen. David Demortains artikkel i temanummeret, The science behind the ban: the outstanding impact of ecotoxicological research on the regulation of neonicotinoids, beskriver hvordan både EU og Frankrike innskrenket bruken av hele grupper av neonikotinoider på en gang.

Forbud mot en gruppe virkestoffer fra samme kjemiske familie tilhører sjeldenhetene innen denne typen regulering. Vanligvis blir de forbudte plantevernmidlene faset ut enkeltvis, og Demortains gjennomgang viser hvordan dette kunne skje med neonikotinoidene:

"Uavhengige forskere, birøktere, naturvernere og politikere dannet en allianse for å sette alternativ informasjon på den regulatoriske dagsorden. Initiativet tvang gjennom et større mangfold i det regulatoriske domenet." Dette mangfoldet av kunnskap bidrog videre til å tette igjen kunnskapshull.

En kamp i motbakke

En hovedgrunn til at forbudet mot en hel gruppe av påvist skadelige plantevernmidler gikk gjennom er at forskerne ikke vek unna ansvaret sitt for å bidra med sin kunnskap til de involverte byråkratiene, ifølge redaktørene.

Van der Sluijs anerkjenner at dette ikke nødvendigvis er enkelt.

– Å ta sitt samfunnsansvar som forsker er alltid en kamp i motbakke. Belønningssystemet i akademia presser deg til å prioritere vitenskapelige resultater over samfunnsrelevante.

Han vektlegger også hvor viktig det er å være klar over hvor ømtålig dette temaet kan være i insektforskernes miljøer.

– En betydelig andel av finanseringen av insektforskning er øremerket skadedyrbekjempelse fremfor bevaring av insekter. For de som har jobbet hele sitt akademiske liv med skadedyrbekjempelse, skal det mot til å snakke ut mot neonikotinoider manglende bærekraft når disse opprinnelig ble sett på som et stort framskritt.

Gjennombrudd må være regelen, ikke unntaket

I lederartikkelen konkluderer redaktørene med at gjennombrudd som forbudet mot en hel gruppe neonikotinoider må være regelen, ikke unntaket. Dette er grunnen til at budskapet deres til insektforskere er så tydelig.

I følge van der Sluijs har de allerede fått sterk tilslutning til lederartikkelen fra insektforskere over hele verden.

–  En amerikansk insektforsker skrev det følgende til meg: 'Lederartikkelen er utmerket! Jeg har delt den med kolleger som er direkte involvert i internasjonal beslutningstagning om pollinatorer og plantevernmidler, og de synes også den er svært relevant.’

En tysk birøkter oversatte også teksten spontant til tysk og delte den bredt i birøktermiljøet. Oversettelsen ligger på nettsiden til BeeCaution, et NFR-finansiert prosjekt ledet av van der Sluijs som bygger et norsk epistemisk nettverk av relevante aktører for å engasjere seg i diskusjoner rundt plantevernmidler og bier, føre-var-prinsippet og innovasjon. Nettsiden inneholder også en norsk oversettelse av lederartikkelen.

–  Insektforskere innehar ekspertise som kan være nøkkelen til å stanse og reversere pollinatorkrisen. Dette gir dem et unikt samfunnsansvar som bare kan sammenlignes med det som ble forventet av dem i den vestlige verden for hundre år siden, da kampen stod mot smittebårne sykdommer og skadedyr på planter.