Informasjon til ansatte om universell utforming og individuell tilrettelegging

Her finner du en oversikt over hvordan du kan utforme de læremidlene du produserer etter prinsippene om universell utforming. Vi vil anbefale deg å ta dette kurset i Mitt UiB: Universell ver 2.0 og melde deg på et av kursene UPED tilbyr innen dette fagfeltet; Program for universitetspedagogikk.

Tipsene som følger er på det mest grunnleggende nivået, og vi gjør oppmerksom på at det finnes utallige flere ting man kan gjøre. Denne siden vil stadig utvikles til å gjelde flere tips. Lenger nede på denne siden finne du lenker til flere gode ressurser.

Grunnleggende om universell utforming av IKT

Et av tipsene i forhold til universell utforming av IKT, er muligens å lage seg en egen liste med prioriteringer. Når du har fått disse elementene skikkelig innarbeidet, kan du lage en ny liste med nye prioriteringer. Det kan være fornuftig å ta steg for steg.

Et eksempel på en slik liste:

1. Jeg skal alltid legge inn alternativ bildetekst når jeg bruker bilder i materialet jeg produserer
2. Jeg skal alltid bruke overskriftsstiler i Word, både i tekst og tabeller
3. Jeg skal alltid sjekke leserekkefølgen på Powerpointbildene der dette er nødvendig

Office-produktene (Word, Excel, Powerpoint)

I alle disse Microsoftprogrammene kan du enkelt sjekke om det du har laget er universelt utformet. Klikk på «Se gjennom» og velg «Kontroller tilgjengelighet». Du vil da få opp et felt til høyre på skjermen med eventuelle feil og forslag til hvordan du kan løse dem.

Foto/ill.:

E. Lien

Foto/ill.:

E. Lien

Foto/ill.:

E. Lien

PDF

Dersom grunndokumentet er universelt utformet, kan de konverteres til en universelt utformet pdf. Det vanligste programmet å lage grunndokumentet i er Word. Det er viktig å lage en logisk leserekkefølge og en god struktur med riktig bruk av blant annet overskrifter, lister og tabeller.

Bruk riktig innstilling

Når du skal konvertere dokumenter fra Word til en universelt utformet PDF, må du passe på å bruke riktige innstillinger. Det finnes flere måter å ivareta disse innstillingene på. Adobe PDFMaker og Word sin innebygde Lagre som-funksjon er eksempler på metoder som fungerer.

Hvis du bruker Word sin Lagre som-funksjon, er det viktig at konverteringen ivaretar egenskapene i det opprinnelige dokumentet.

Slik sørger du for at Word konverterer riktig:

• Trykk Lagre som
• Velg filformatet PDF
• Trykk knappen Alternativer
• Kryss av for alternativet Opprett bokmerker ved hjelp av overskrifter
• Kryss av for alternativet Koder for dokumentstruktur for tilgjengelighet

Når du lager PDF-en på riktig måte, får alle innholdsobjektene en såkalt tag, som enten alene eller sammen med en rolletildeling definerer hvordan skjermlesere skal tolke objektene i dokumentet. Da blir det mulig for dem som bruker skjermleser å oppfatte hva som er overskrifter eller finne fram i en tabell.

Du kan lese mer om dette og andre typer konverteringer til pdf her: https://www.uutilsynet.no/veiledning/pdf/218

Mitt UiB

I redigeringsmodus har du muligheten til å få sjekket tilgjengeligheten på innholdet ved å trykke på det lille ikonet nede til høyre,

Foto/ill.:

E. Lien

Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte. 

Viktig informasjon bør legges på Mitt UiB, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet. 

Før studiestart 

• En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca. 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart. 

• Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig. 

• Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert PDF kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. De fleste multimaskiner er innstilt med ocr-behandling som standard når man skanner. 

• Unngå studiemateriell i håndskrift

Forelesningen 

• En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd. 

• I Power Point bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler alltid bildene med forklarende tekst.

• Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver, og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange.

• For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller Power Point-presentasjon kan derfor være nyttig. Hvis dette ikke er tilgjengelig eller ikke er tilstrekkelig kan studenten søke om å få notathjelp. 

• En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenter med dette behovet, har signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter.

• En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på oppgaver/tester/prøver. 

• Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang. 

• Det er svært viktig at alle undervisere bruker mikrofon i undervisningen der det er lagt til rette for dette. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller IR-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen.

• En del hørselshemmede har tegnspråktolk med seg til undervisning. Du kan undervise som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg noe i forkant av undervisning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som underviser. 

• I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide.

• Det vil være en fordel om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg som kommer fra salen.

• I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. 

• Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier er det en fordel om ikke gruppen er for stor. 

Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene. 

Tips 

• Ved bruk av Power Point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der.

• En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i undervisningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende Power Point fra undervisningen legges ut på Mitt UiB.

• En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av undervisningen. Studenter med dette behovet, har signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter.

• En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid, så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god.

• For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes.

• Ved skriftlige arbeider har studentene mulighet til å legge ved en anonym dysleksiattest. Dette er en beskjed til sensor om at studenten har dokumentert lese- og skrivevansker, og at studentens ortografi ikke skal tillegges vekt ved sensurering.

• Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ vurderingsform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe. 

• Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. 

• Notatene til underviser bør legges ut på forhånd for å skape oversikt.

• Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Mitt UiB og gjenta informasjonen flere ganger.

• Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene.

• Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ, som de ellers har vansker med å starte på egen hånd. 

Asberger syndrom/Autisme

• I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås.

• Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen. 

• Notatene til underviser bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet.

• Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige.

• Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. 

• Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig.   

• Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap.

• Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger.

• Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær grunnet behandling i psykisk helsevern. Det kan være en fordel for studenten om det blir gjort opptak av forelesninger som blir gjort tilgjengelig for studenten. Studenter med dette behovet, vil ha signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter. 

• Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Mitt UiB. 

• En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer. 

• Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt med studentens studieveileder og undersøk muligheten for å bytte rom.

• Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet for dette.

• Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Mitt UiB.

• Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd. 

• Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende Power Point fra forelesningen legges ut på Mitt UiB.

• En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. 

• Av samme grunn som nevnt i punktet over, vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er til stede. Det kan være en fordel for studenten om det blir gjort opptak av forelesninger som blir gjort tilgjengelig for studenten. Studenter med dette behovet, vil ha signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter ved opptak i undervisning. 

Studieveiledere har mye kunnskap om de ulike studieprogrammene, og denne kunnskapen er etterspurt av studenter med funksjonsnedsettelse.

Det er ofte aktuelt å få avklart om studiet kan tas over lengre tid, om det er mulig å få utvidet tid på oppgaver/øvinger, eller om det er mulig å legge til rette for et alternativt faglig opplegg.

Gjennom samtale med studenten kan mange spørsmål besvares. Vis gjerne studenten nettsiden for studenter med funksjonsnedsettelse, slik at han også kan bli kjent med øvrige tilretteleggingsmuligheter.    

Se også: Temaside for studenter om tilrettelegging