Tove Ingebjørg Fjell: Hverdagslivets kultur

Faget kulturvitenskap handler om folkelig kultur i det moderne samfunnet og rommer mange ulike tema, alt fra migrasjon og etniske relasjoner til kjønn og seksualitet, museologi, populærkultur, folkemedisin og nyreligiøsitet.

Professor i kulturvitenskap, Tove Ingebjørg Fjell, forsker på ulike sider av folks hverdagsliv og går ofte inn i felt som er tabu i det norske samfunnet. Hun er én av få i Norge som har forsket på partnervold utført av kvinner mot menn.

– Jeg har intervjuet menn om voldsepisoder, om hvordan deres nære omgivelser reagerte på dette, eller om det tvert om ble holdt hemmelig. Vi snakket også om deres møter med offentlige etater, som politi og rettsvesen. I tillegg har jeg studert handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, statistikker, debatten i for- og etterkant av Krisesenterloven og vitsetegninger om partnervold.

Forskning viser at menn er like utsatt for partnervold som kvinner, men at det i stor grad er tale om psykisk vold og mindre alvorlig fysisk vold.

– Det er kun jeg som forsker som bruker betegnelser som «vold» og «offer», mennene kalte seg ikke for ofre, og de hevdet sjelden å ha vært utsatt for vold. Et ord som voldsoffer kan være vanskelig når en blir slått ned hjemme i sin egen stue av en person som en giftet seg med for 5 eller 20 år siden, forteller hun.

Forskning som interesserer

Tove Ingebjørg Fjell får gjerne ideer til nye forskningsprosjekter fra nyhetsbildet. På den andre siden: Media er ofte interessert i Fjell sine forskningsprosjekt. Hun er glad i å formidle forskningen sin og sier svært sjelden nei når journalister tar kontakt.

Hun har gitt en rekke intervjuer i aviser, radio og TV, både om partnervold mot menn, men også om et prosjekt hun har gjort om barnfrie (frivillig barnløse) kvinner, et annet tabu i samfunnet vårt. Et tema hun ble interessert i da hun forsket på ufrivillig barnløse.

– Noen av dem jeg snakket med, ønsket seg et barn over alt på jord og mente at livet deres ble meningsløst hvis de ikke fikk barn. Jeg syntes dette var underlig og ønsket å finne ut hvem de frivillig barnløse var og hva de tenker om valget sitt. Før antok man at de som ikke hadde barn, var ufrivillig barnløse. Nå er situasjonen ofte en helt annen, ifølge Fjell, som har intervjuet kvinner i to generasjoner.

– Presset om å bli mor er større i dag enn det var for 30-40 år siden. Før kunne barnfrie kvinner passere som ufrivillig barnløse, men det kan de ikke lenger. I dag finnes eggdonasjon, sæddonasjon, en rekke muligheter som kan prøves ut før en slår seg til ro med at en ikke får barn. Kvinner som ikke ønsker barn, tør gjerne ikke si det høyt av frykt for å bli stemplet som unormale. Mange blir provoserte over dette valget, sier Fjell.

Gjør faget til ditt!

Vaksineskepsis er et annet samfunnsaktuelt, og delvis tabubelagt tema. Fjell har gjort en studie av vaksineskeptikere.

– Studien vil være et inntak til å forstå, men ikke nødvendigvis akseptere, vaksineskepsisens indre logikk, sier hun.

– Hvis en forstår denne logikken og samtidig ser vaksinetvang i et historisk perspektiv, og tar hensyn til at vi lever i internettets tidsalder, der dr. Google og fagfellevurderte medisinske artikler lever side om side – da vil en debatt om vaksine kunne ta steget ut av skyttergravene og forhåpentligvis gi mer mening og kunnskap for alle parter, mener hun.

Det er ikke bare media som er interessert i Fjells forskning. Fra tid til annen blir hun også kontaktet av studenter ved andre institusjoner i både inn- og utland som skriver oppgaver om temaer som hun har jobbet med, og som ber om innspill til oppgavene. Det gir hun gjerne. 

Om du skal gi ett råd til dagens studenter, hva vil det være?

– Noe som forundrer meg er at dagens studenter ikke bruker mye tid på studentstyrte kollokvier. Jeg vil råde studenter på alle nivåer til å prioritere nettopp dette og møte forberedt og bidra aktivt i kollokviegrupper. Ved å diskutere fagtekster med andre studenter gjør en faget til sitt, på en måte som en ikke klarer ved å lese alene eller høre på en forelesning.