– Bærekraft må se annerledes ut
Ingrid Halland er overbevist om at materialene som skal brukes i en mer bærekraftig fremtid ikke kan etterligne en estetikk som tilhører paradigmene vi må legge bak oss.
Hovedinnhold
- Vi trenger å vite mer om estetisk begjær. Dette er en så sterk kraft, og jeg tror vi kan «kapre» denne kraften – gjennom design – for å føre den i en annen retning, sier Ingrid Halland, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB.
Estetisk begjær for bærekraft
Halland mener humaniora, arkitektur og design kan bidra til å skape estetisk begjær for overflater som er basert på prinsipper om sirkulærøkonomi.
- Bærekraft må se annerledes ut, vi kan ikke etterlikne estetikken til paradigmene vi må legge bak oss. I mitt kommende prosjekt 'Deep Surface: Rethinking Surfaces in the Age of Technology (c. 1900 – today) with Architecture and Design' vil teamet mitt eksperimentere med prototyper av avfallsmaterialer, spesielt gruveavfall, for å skape et nytt etisk og estetisk begjær – gjennom teori og praksis, forklarer hun.
«Deep Surface» er basert på et pilotprosjekt der Halland testet ut arbeidsmetodene og den teoretiske tilnærmingen i forskningsplattformen Metode, som hun har grunnlagt og er redaktør for.
- I 2022 inviterte jeg seniorforskerne Tim Ingold og Sybille Krämer til å gå i dialog med yngre forskere fra humaniora, arkitekter og kunstnere for å utforske temaet "Deep Surface" for å avdekke forskningshull og kunnskapsbehov. Dette pilotprosjektet ble utviklet til en ERC Starting Grant-søknad, DEEPSurface, der jeg vil ta for meg et betydelig kunnskapsbehov innen arkitektur- og designfeltet: det finnes ingen analytisk og visuell modell for å evaluere menneskeskapte overflater på en etisk måte, sier hun.
I DEEPSurface vil Halland ha som mål å utvikle et etisk og analytisk rammeverk for å forstå hvordan overflater har endret seg fra 1900 til i dag. Hun vil samarbeide med programmerere og designere for å lage en modell der et stort antall overflater skal kartlegges og analyseres. Modellen vil være et digitalt verktøy med Åpen kildekode, som arkitekter, utviklere og designere enkelt kan bruke for å velge materialer og overflater basert på sirkulære prinsipper – som gjenbruk, resirkulering og oppsirkulering. For å få dette til å fungere i praksis, skal Halland samarbeide med industripartnere og utviklere.
Tidligere og fremtidige overflater
Halland forklarer at hennes pågående forskningsprosjekt «How Norway Made the World Whiter» (NorWhite), finansiert av Norges forskningsråd, utforsker den relativt ukjente norske industri- og innovasjonshistorien om hvordan det hvite pigmentet titandioksid endret estetikken til nær sagt alle menneskeskapte overflater.
- Dette forskningsprosjektet har allerede fått global medieoppmerksomhet – dog på en veldig upresis måte – og har utløst samfunnsdebatter om forskning og politikk her i Norge. Prosjektet var til og med oppe til diskusjon i Stortinget, sier hun.
- Mitt kommende forskningsprosjekt Deep Surface er et komplementært prosjekt til NorWhite – der noen av temaene er relatert – men NorWhite er et prosjekt der jeg ser på historien, mens Deep Surface er fremtidsrettet. I Deep Surface vil jeg sette sammen et tverrfaglig team for å utforske fremtidige muligheter for menneskeskapte overflater og teste hovedhypotesen min; at estetisk begjær for overflater kan være en sentral drivkraft for endring.
Ny finansiering
Nylig mottok Halland forskningsmidler fra initiativet Globale samfunnsutfordringer ved Universitetet i Bergen. Finansieringen lar Halland invitere den unge indiske designeren og forskeren Kshitija Mruthyunjaya til Norge i september 2023, som del av DEEPSurface.
Mruthyunjaya jobber med å transformere giftig gruveavfall fra den indiske titandioksidindustrien. Som en del av DEEPSurface vil hun utvikle en serie prototyper for å undersøke hvordan jernoksidslammet kan transformeres fra et giftig til et ikke-giftig biprodukt, som kan inkorporeres i kunst, design, konstruksjon og andre felt.
Kshitija Mruthyunjayas bilder fra sitt feltarbeid om titandioksidindustrien i Chavara, Kerala, India. Det er en del av hennes prosjekt 'Pigment White: A Web of Global Mutuality'.
- Jeg er begeistret for å ha fått muligheten til å fortsette forskningen min i dialog og samarbeid med forskere som bruker kreativitet som et verktøy for endring, sier Halland.
Utforsker hvordan historien kan bli fremtidsrettet
Helt fra starten har Hallands kjerneinteresser innen forskning vært kunst, arkitektur og utstillinger. De siste årene har imidlertid disse interessene utviklet seg fra forskningstemaer til metoder.
- Det å jobbe tett med forskning innen arkitektur og designfeltet, har endret forskningstilnærmingen min. I starten jobbet jeg selvstendig med historisk analyse, men de siste årene har jobbet mer kreativt og i samarbeid på tvers av disipliner og sektorer.
Ved å samarbeide med kunstnere og designere kombinerer Halland sin humanistiske tilnærming med metoder fra kunstnerisk forskning, utstillinger og kuratering.
- Jeg ønsker å finne nye metoder for å se på vår historie i et mer fremtidsrettet lys. Hvis vi våger å utforske og eksperimentere, tror jeg humaniora kan være et sentralt utgangspunkt for å finne nye løsninger.