Nordsjøen i norsk litteratur

En rykende fersk bok handler om Nordsjøen i norsk litteratur. Det er en antologi som samler en rekke skjønnlitterære tekster og sakprosatekster som på ulike måter tematiserer eller diskuterer hva Nordsjøen er.

Hva innebærer det å bo ved og med Nordsjøen, hva vil det si å ferdes på den, å være prisgitt den? Mange forfattere har stilt slike spørsmål.

• Nordjsjøen er tema for Christiekonferansen 2015

– Nordsjøen er viktig for norske forfattere, som mulighet, som trussel, som vakker eller ødelagt natur, skriver de tre redaktørene av antologien.

Sammen har Jørgen Magnus Sejersted, Eirik Vassenden og Christine Hamm samlet tekster fra flere sjangre og flere tider, alle med Nordsjøen som bakteppe: i poesien fra Holberg til Rimbereid, i romanen fra Kielland til Hjorth, i dramatikken fra Ibsen til Fosse, og i sakprosaen fra Tordenskiolds brev til Marit Eikemos essays.

– Vi kjente disse tekstene godt fra før, men gjennom arbeidet med boken har vi oppdaget mye nytt. Ved å lese tekstene i et Nordsjø-perspektiv, ser vi hvor mye sjøen faktisk har å si for det som skjer i de ulike fortellingene, og hvor mye den har å si for livene til menneskene langs kysten, sier Vassenden.

– Nordsjøen er ikke bare fysiske elementer, den er også historie og kultur.

Krig, handel og sjømannslivet

Antologiens tekster gjenspeiler både kriger, handel og livet som sjømann. De spenner fra det eksistensielle og evige – der det ensomme lille mennesket står på stranden og skuer utover, til det praktisk-økonomiske og materielle i oljealderen.

– En skulle også tro at vi finner mange fiskeriskildringer fra Nordsjøen, men slike skildringer kommer ofte fra nordligere strøk. I denne antologien er fritidsfisket med teine og stang langs kysten mer synlig enn det kommersielle fisket, forteller Vassenden.

Redaktørene har ikke bare samlet sammen tekster, de har i tillegg skrevet innledninger hvor de presenterer hver enkelt forfatter og setter tekstene deres inn i en større sammenheng.

De har dessuten skrevet hvert sitt vitenskapelige essay – om havet som symbol og realitet, om Nordsjøens topografier, og om Nordsjøens maskuline og feminine grammatikk.

– Det har vært kjekt å gjøre dette sammen. Kall gjerne prosjektet en humanistisk opposisjon til naturviterne som tror de har eierskap til kunnskap om Nordsjøen. Vi viser at Nordsjøen også er kulturelt skapt, sier Christine Hamm.  

Kvinnene og havet

I arbeidet med boken har de tre redaktørene har hatt forskjellige innfallsvinkler. Hamm fikk i oppgave å løfte frem kvinnene.

– En har gjerne en forestilling om at Nordsjøen bare angår mennene, det var de som kriget, handlet og fisket, mens kvinnene bare ventet og lengtet. I de tidlige tekstene var det også slik, at kvinnene stod ved havet og speidet. Etter hvert fikk de bli med i båtene, og i dag er kvinnene også i sjøen, forteller hun.

I sitt essay trekker hun frem flere eksempler på kvinner som har inntatt sjøen. I Cora Sandels «Bare Alberte» symboliserer havet frihet og nye muligheter. Det salte vannet har etter en svømmetur renset Alberte fra hennes gamle, forhatte identitet, og gir henne følelsen av å bli født på nytt, til å bli et nytt menneske.

– Antologien om nordsjølitteratur må jo være den perfekte sommerferielektyre, mener Vassenden.

Men først og fremst håper redaktørene at flest mulig blir inspirert til å finne frem bøkene de har plukket utdrag fra, og lese videre.