AI STORIES

Forskarane i AI STORIES vil undersøke ideen om at narrative arketyper former historiene generativ KI skaper. Dei vil undersøke korleis store språkmodeller (LLM) som GPT-4, trent på store tekst- og biletedata, ikkje berre gjenskaper historiske skeivheiter, men også narrative strukturar frå treningsdataene sine, som potensielt kan påverke kulturelt mangfald. Forskarane bruker narratologi for å analysere treningsdata og KI-generert innhald.

AI STORIES skal sjå på to sentrale spørsmål:

• Korleis formar narrative arketypar i treningsdata funksjonen og produksjonen i dei store språkmodellane?
• I kva grad gjer dei narrative arketypane til ulike forteljartradisjonar maskinlæringsmodellane kulturspesifikke?

Hypotesa dukka opp etter at ein KI-chatbot utvikla av Microsoft erklærte sin kjærleik for ein journalist i ein samtale, noko som illustrerar KIs avhengnad av menneskelege forteljingar. AI STORIES argumenterar for at KI-utvikling no trenger innsikt frå humaniora for å skjøne språklege og kulturelle dimensjonar. Forskinga kan påverke KI-politikk, -utvikling og digital kompetanse, og understrekar behovet for tverrfaglege samarbeid.

AI STORIES vil undersøke tilfeller med skandinaviske, australske og anten indiske eller nigerianske forteljingar, og kontrastere oppimot dei dominerande amerikanske forteljingane i LLM-ar. Metodikken er tredelt: etablering av teoretisk grunnlag, eksperimentell testing av teoriar, og syntetisering av resultat for å danne ein KI-narratologi.

Prosjektet byggjer på forestillinga om at historieforteljing er sentralt i menneskeleg kultur, som narrativ som formar korleis me forstår verda. Den utfordrar synet på KI som «stokastiske papegøyer» som etterliknar språkmønster uten å forstå dei, og foreslår at narrative strukturer kan vere meir betydningsfullt enn ordforråd eller grammatikk i KI-generert innhold. LLM-ar utforskast allereie for litterær skaping og analyse, der humaniora og samfunnsvitenskap bidreg med kritiske perspektiv på KI si rolle i samfunnet.

AI STORIES antyder at LLM-ar er meir påverka av djupare narrative strukturar enn tidligere anerkjend, som kan tyde på at at adressering av KI-bias gjer dei underliggende narrativa til ein viktigare stad for analyse enn berre teikn-nærleik. Prosjektet tek sikte på å redefinere den vitskaplege forståinga av KI-bias og narrativ påverknad, med betydelige implikasjonar for studier på KI og narrativ.