Bakgrunnsmateriale for navnesaksbehandling
Materialet er ordna etter hver paragraf i lov om personnavn (navneloven). Det er informasjon om løsningsmåter og lenker til navnelister. Framstillinga er først og fremst laga for saksbehandlere i folkeregister og er mest tilpassa det. Dette kan også være nyttig informasjon for andre.
Main content
<Sist endra 26.6.2023>
OBS! Melding først lagt til 27.1.23 | Mange lenker videre til adresser med "folk.uib.no" som del ble brutt fra 1.1.2023. Lenkene er lagt inn på nytt fra 22.3.2023, med nye adresser. Kontroll av lenker blir gjort i tida framover, og da kan noen av lenkene videre få nye adresser. |
Nettsidene om navnesaksbehandling bygger på materiale som jeg har brukt på kurs for saksbehandlere, svar til folkeregister, artikler jeg har skrevet til annen bruk, og ekstra supplering. Mye av det er ganske detaljert.
Dette er råda slik jeg gir dem til folkeregister og statsforvaltere (tidligere fylkesmenn), og de er i hovedsak bekrefta gjennom vedtak fra folkeregister og statsforvaltere. Jeg har så langt som mulig tatt med praksis som jeg kjenner til. Dersom det jeg skriver ikke bygger på praksis, går det fram (bl.a. deler om § 10 første ledd).
Stoffet er organisert slik:
- Hjelpestoff som gjelder flere bestemmelser, merka "Felles" i menyen og sidetitlene.
- Hver bestemmelse i loven har egne deler i menyen og sidetitlene. Det vil si § (paragraf), ledd (avsnitt) og nummer fra loven. For hver av disse er det i mange tilfeller undersider, merka med "- -" først, vist både i menyen og sidetitlene.
En enklere oversikt fins hos folkeregisteret. Se faktaboksen "Å melde navn og søke om navneendring hos Folkeregisteret"
De overordna og juridisk gjeldende dokumentene, og forarbeider til loven | De overordna og juridisk gjeldende dokumentene er personnavnloven og Rundskriv G-20/2002 (også i en faktaboks). Det samme gjelder forarbeidene til loven, som vil si NOU 2001:1 (Lov om personnavn) og Ot.prp. nr. 31 (2001-2002). Aktuelle dokumenter, både de ovenfor og stortingsbehandlinga, er samla her, lenke. Dessuten vil vedtak gjort av statsforvalterne i klagesaker være overordna på samme måten. De er ikke samla. Mye av det er innarbeida her. Viktige temaer som ikke er innarbeida her, går fram i neste avsnitt. |
Dette er ikke med på disse nettsidene | Denne framstillinga dekker først og fremst navnefaglige temaer. Det vil si at det ikke er med stoff som gjelder ulike typer foreldres retter og plikter, adopsjon, fosterforhold, psykiske forhold og lovvalg for internasjonal rett. Konkret vil det si:
For dette viser jeg til de overordna juridiske dokumenta, nevnt ovenfor. For saksbehandlere som behandler navnesaker, kan jeg ev. gi andre referanser. For disse temaene kan saksbehandlere også se på notater og presentasjon fra fagdag om navneloven 2. juni 2021 (over Skype). Presentasjonen ble oppdatert etter fagdagen med stoff som kom opp underveis. |
Kontaktinfo: ivar.utne <KRØLL> uib.no. Her er "<KRØLL>" satt inn for at adressa ikke skal bli henta av roboter.
Felles: Oversiktsartikler av Ivar Utne
Stoff fra begge artiklene like nedafor blir etter hvert innarbeida i nettsidene her om navnesaksbehandling, og det meste er allerede på plass.
(2012, publisert 2013)
| |
"Converting Non-Norwegian Name Cultures into the Norwegian National Census Register" (2012, publisert 2015)
|
Felles: Opphav og tradisjon
(høst 2021, 9.6.22)
Det er mange detaljer om opphav og tradisjon under denne lenka:
Her er en kortere oversikt, som også har med annet enn under lenka ovenfor.
Tradisjon vil si:
- Bruk i minst én generasjon (rundt 20 år) for minst 5 personer, og er måten dette praktiseres på med grunnlag i Rundskriv G-20/2002, i dette tilfellet særlig 3.4 (om § 3-3-3) og pkt. 2.3.7.1; og ellers pkt. 4 og pkt. 2.3.7.1. Mest detaljert i det siste punktet (2.3.7.1). Dette gjelder Norge og de fleste europeiske land, med unntak like nedenfor.
- Dessuten er grensa 500 for bruk bare i land uten navnelov som skiller mellom for- og etternavn, og ev. mellom kjønn, som USA og Storbritannia.
- Bruk som offisielle navn på personer, dvs. personnavn. Bruk som kjælenavn og kallenavn gjelder ikke som navnetradisjon under navneloven. Navnetradisjon gjelder heller ikke for navn på fiktive figurer bl.a. i litteratur, film, viser og fortellinger. Grensa mot navn på figurer eller oppdikta personer i mytologi og sagn er ikke klar, og flere hensyn kan bli trukket inn i vurderinga av slike navn i forhold til navnetradisjon. Noen av disse typene som ikke har navnetradisjon kan bli vurdert i forhold til opphav, som er omtalt lenger nede, men hensynet til tidligere bruk for motsatt kjønn og etternavn er da også viktig.
Etter dette oppslaget blir opphav og tradisjon utdjupa i noen underpunkt (se menyen).
- - Dokumentasjon av tradisjon
(høst 21, 9.6.22)
For dokumentasjon av tradisjon som personnavn kan en ha nytte av dette:
- Lenka til "Opphav og tradisjon" ovenfor. Det vil i praksis si offisielle dokumenter, f.eks. kirkebøker, folketellinger, lysningsblad o.a., ev. kombinert med private kilder, som medlemsregister og brev. For opphav må det være sannsynlig hva som er opphavet, ofte er det kombinert med navneskifte.
- Dokumentene må normalt være fra samtida for tidligere navnebruk. Det vil si mens personer med navna levde, og de brukte navna, eller navna ble brukt om dem. For yngre kilder må en vurdere om de er å stole på (holdbare). For yngre kilder kan det f.eks. være muntlige opplysninger.
- Arkivkilder, som er litt omtalt under menypunktet "Felles: Søk i Digitalarkivet".
- Slekts- og bygdebøker er normalt ikke sikre nok kilder fordi de kan bygge på oppfatninger i nyere slektledd. De er ofte ikke kilder fra samtida. Derimot kan slike kilder være nyttige som tips om hvor en kan leite i offisielle kilder.
- Publiserte for- og etternavnleksika gir normalt ikke informasjon om så sjeldne navn som det gjerne er aktuelle for navnesøknader. I noen tilfeller kan en ha nytte av slike oppslagsverk. Slike bøker skrevet på vitenskapelig grunnlag og som er holdbare for navnesaksbehandling, er blant annet disse like nedenfor.
>>>> | Norske:
For andre språk omfatter det bl.a.
Se ellers omtalen av § 8 om fornavn (i menyen). /NOE AV DETTE KAN BLI FLYTTA TIL DEN OMTALEN./ |
Felles: Søk i Digitalarkivet
- - Rwanda og Burundi
(27.4.22, 2.5.22)
Mer om navneskikker og søknader fins her, lenke
Litt om søknader: Barns fornavn nummer to er, som nevnt i tabellen ovenfor, ofte et navn fra lokal kultur. Det er oftest ikke navn fra andre i familien. Dersom en person allerede er registrert slik, kommer slik bruk for nye personer komme i konflikt med bestemmelsen om beskytta etternavn. En rimelig løsning kan være å gi slike navn med bestemmelse i § 4 første ledd nr. 9 om særlig tilknytning. Dette er ikke avklart med en statsforvalter. Alternativet er å ikke godta slik skikk i Norge, eller en kan ta andre navn brukt i tidligere ledd. Denne skikken var ikke kjent i Norge og ikke vurdert da loven ble til, og har ikke støtte i loven. Det var sentralt for loven å kunne føre videre skikker, men noen få unntak (prefiks i nye etternavn, doble etternavn uten bindestrek, etternavn først).
- - Mongolia
(27.4.22, 2.5.22)
Skikker og søknader er omtalt her, lenke
- - Myanmar
(27.4.22, 9.6.22)
Mer om skikker og søknader fins her, lenke.
Litt om søknader om navn fra Myanmar: Både første og andre fornavn blir gitt uavhengig av navn ellers i familien. Det vil si at det er lignende forhold som for navn fra Rwanda og Burundi ovenfor. Siden det også er mulig med bare ett navn, uten etternavn, kan det også kreve spesielle løsninger. Dette er omtalt på nettsida om § 1 (plikt til å ha navn).
Felles: Tegnsett, latinske alfabet
(juni 2021, 31.5.22)
Tegnsett er aktuelt på disse stedene i Rundskriv G-20/2002:
- omtalen av «aksenter o.l.» sist i pkt. 2.3.4 (aksenter o.l. sist) /OBS! I strid med nytt tegnsett? /
- «eventuelt i en form tilpasset lovens system og det norske alfabetet» i pkt. 2.3.5
- omtalen av § 3 andre og tredje ledd, under pkt. 3.3 (særlig s. 28) og 3.4 (særlig s. 30)
- ev. også transkripsjon under omtalen av § 4 første ledd nr. 9 (særlig s. 38-39)
Tegn som kan skrives i navnefeltet i "Modernisert Folkeregister" (pr. 2021) som skal kunne godkjennes som bokstaver i navn:
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå
ÁÀÄÇČÉÈÊÎÓÒÔÖÙÜ
áàäçčđéèêîóòôöùü
I tillegg skal disse komme inn:
Ñ – Ŋ – Ï – Ŧ – Đ – Ž – Š
De kan ikke godkjennes verken som store eller små bokstaver før de er inne i systemet.
Av disse som mangler, er Ñ/ñ er brukt i spansk, Ŋ/ŋ, Ŧ/ŧ , Đ/đ, Ž/ž og Š/š i nordsamisk, og Ï/ï i sør-samisk, – og ev. brukt for andre språk.
Utvida tegnsett skal i bruk etter hvert som det blir klart. Det vil si at de som har bruk for tegna, bør bli informert om at det er mulig å få registrert tegn fra mange språk.
Bokstaver (tegnsett) i forhold til navneloven
I forhold til navneloven er hovedregelen for etternavn er at ulike skrivemåter er ulike navn (Rundskriv G-20/2002, pkt. 3.3 (beskyttede etternavn). For søknad om nye etternavn og mellomnavn gjelder i tillegg mulighet for "at navnene lett kan blandes sammen" (§ 3 tredje ledd nr. 1).
Nye tegn vil lett føre til sammenblanding med nesten like tegn. Muligheten for sammenblanding kan minske over tid, men det kan gå ett eller flere tiår for noen av tegna, og mer for andre.
É kan muligens være første tegn der bruk av varianter é og e ikke "lett" vil føre til sammenblanding. Dette er foreløpig usikkert (pr. 2021). Det må i falle fall vurderes ut fra hvor godt det er kjent at det dreier seg om to ulike navn, og at det er lite mulighet for sammenblanding.
De øvrige tegna er skrivemåter som vi kan regne med blir lett forveksla. Disse tenkte eksempla kan sannsynligvis lett forveksles: Lövli/Løvli og Utvär/Utvær. Mest aktuelt kan dette være for ikke-norske navn, blant annet svenske og finske. Det samme gjelder tegn fra Øst-Europa. Det vil også gjelde samiske tegn, særlig fordi spesielle samiske former av tegn ikke lar seg registrere i mange system, og foreløpig (pr. sommer 2021) ikke i folkeregisteret.
Se også omtalen av stavevariasjon i menypunktet "§ 3 3. ledd nr. 1 (nye etternavn -- og likhet med beskytta etternavn)".
Felles: Transkribering
(høst 21, 30.5.22)
Transkribering vil si å skrive om fra et skriftspråk til et annet. Det vil si å skifte ut tegn i ett alfabet eller annet tegnsystem med et annet. Alfabet vil si tegn som fins i alfabet, f.eks. latinsk (som bl.a. i Norge), kyrillisk (som bl.a. i Russland) og arabisk alfabet. Det vil også si alfabet med bildetegen (ikon), som bl.a. i kinesisk, koreansk og japansk.
System for transkribering fra de ulike språka også med samme bokstavtegn veksler. Det har å gjøre med at tegna (bokstaver og andre skrifttegn) ofte har ulik uttale på hvert av språka. Veksling fra arabisk har å gjøre med uttale i ulike områder med arabisk navneskikk, og med forskjellige måter å skrive lyder på i ulike latinske alfabet.
På de neste undersidene er det info om transkribering fra mange språk. Det viser utvalgte eksempler på hvordan variasjonen er.
Språkrådet i Norge har laget system for transkripsjon fra mange språk med kyrillisk skrift og fra gresk, lenke. For gresk er nygresk det aktuelle.
I nettleksikonet Wikipedia fins mange slike system. Noe fins på norske nettsider, og mer fins på nettsider for andre språk. Sjekk gjerne flere steder på nettet for transkripsjon mellom samme alfabet-par.
For saksbehandling: For alle språka her fins det flere litt ulike system for transkripsjon til andre språk. For innføring i det norske folkeregisteret kan vanlige system fra de fleste land brukes, og ikke bare system fra Språkrådet. Noe av variasjonen er vist for flere språk på de neste undersidene.
- - Russisk, transkripsjon
(11.4.22, 14.6.22)
Russisk med kyrilliske tegn, flere transkripsjonssystem (juni og nov. 2021)
Opplysninger om transkripsjon fra kyrillisk skrift for russisk fins under denne lenken. Se bl.a. oversiktstabeller nederst på sida der.
Flere eksempler står nedenfor her.
Transkripsjonssystem | tegn | tegn | tegn | navneform | navneform |
Russisk, kyrillisk | Ю ю | Я я | Ч ч | Юлия | Иванович |
ISO-standard, fra 1995 | û (ju) | ja | č | Julija | Ivanovič |
Norsk | ju | ja | tsj | Julija | Ivanovitsj |
Dansk, svensk | ju | ja | tj | Julija | Ivanovitj |
Engelsk | yu (iu) | ia (ya) | ch | Yulia | Ivanovich |
Engelsk, ALA-LC | iu | ia | ch | Iulia | Ivanovich |
Fransk | iou (you) | ia (ya) | tch | Ioulia | Ivanovitch |
Tysk, Duden | ju | ja | tsch | Julija | Iwanowitsch |
Russiske pass 2010 (ICAO) | iu | iu | ch | Iulia | Ivanovich |
Russisk, flere eksempler (juni og nov. 2021)
Språk | Fornavn | Patronym, mellomnavn | Etternavn |
Russisk, kyrillisk | Елена | Николаевна | Васильева |
Engelsk, en av flere varianter | Yelena | Nikolayevna | Vasilyeva |
Russiske pass siden 2010 | Elena | Nikolaevna | Vasileva |
Norsk, Språkrådet | Jelena | Nikolajevna | Vasiljeva |
Russisk, kyrillisk | Сергей | Иванович | Николаев |
Engelsk, en av flere varianter | Sergey | Ivanovich | Nikolayev |
Russiske pass siden 2010 | Sergei | Ivanovich | Nikolaev |
Norsk, Språkrådet | Sergej | Ivanovitsj | Nikolajev |
- - Ukrainsk, transkripsjon
(11.4.22, 2.5.22)
Opplysninger om transkripsjon fra kyrillisk skrift for ukrainsk fins undre denne lenken. Se bl.a. oversiktstabeller nederst på sida der.
Flere eksempler står nedenfor her.
Flere tegn i det kyrilliske alfabetet blir transkribert ulikt fra russisk og fra ukrainsk. Forskjellen kommer av av tegna med ulik transkripsjon også har ulik uttale på de to språka. Her er noen eksempler (se ellers lenken det er vist til ovenfor).
Г: Tegnet blir transkribert til G fra russisk, men oftest til H fra ukrainsk, der uttalen er h.
- Григор > Hryhor (fra russisk: Grigor).
- Ігор > Ihor (fra russisk: Igor).
- Олга > Olha (fra russisk: Olga)
Е: Tegnet blir ofte transkribert til Je, Ye og E fra russisk. Fra ukrainsk er det E.
- Елена > Elena (fra russisk: Jelena, Yelena, Elena)
И: Tegnet blir transkribert til I (i) fra russisk, men oftest til Y fra ukrainsk selv om uttalen er som i.
- Володимир > Volodymyr (etter prinsipper for russisk vil det være Volodimir, men siden navnet på russisk er Владимир, er det normale da Vladimir)
І/і: Dessuten har ukrainsk tegnet І/і som blir transkribert som i. Uttalen er også i.
- Григорів > Hryhoriv (russisk form er Григоров > Grigorov)
Ї: Og tegnet Ї blir transkribert som ji (blant annet til norsk) og yi (på engelsk). Uttalen er ji.
- Київ > Kyjiv, uttalt /kijiv/ (der ї ikke blir brukt på russisk, der byen er skrevet Киев, og transkriberinger er Kijev og Kiyev).
- - Kasakhstansk, transkripsjon
(2.5.22)
Opplysninger om transkripsjon fra kyrillisk skrift for kasakhstansk fins under denne lenken. Se bl.a. oversiktstabeller nederst på sida der.
- - Gresk, transkripsjon
- - Arabisk, transkripsjon
(11.4.22, 30.5.22)
Arabiske tegn, transkribering, med mange eksempler på variasjon (juni og nov. 2021)
Under denne
er det eksempler hvordan ulike transkripsjonsmåter gir arabiske navn i ulike former. Nedover her er det mye mer av det samme.
Tegn | Navn på tegnet | Uttalevarianter | Stavevarianter for tegnet | Eksempler på navn |
---|---|---|---|---|
ِ | Kasrah | (kort) /i/, eller /e/ | i, e | Ibrahim, Ebrahim; Sajid, Sajed (m) |
ي | Yā | (lang) /i:/ | i, ee, ī | Karim, Kareem |
َ | Fathah | (kort) /a/, eller /e/ | a, e | Ahmad, Ahmed; Salima, Selima; Fatima, Fatime; Muhammad, Muhammed |
ا | Alīf | (lang) /a:/ | a, aa, ā | Haashim, Hashim |
ُ | Dammah | (kort) /u/, dvs. kort o-lyd | u, o, ou | Osman, Usman, Ousman |
و | Wāw | (lang) /u:/, dvs. lang o-lyd | u, o, oo, ou, ū | Nur, Noor, Nura, Noora, Noura; Faruk, Faroq, Farooq, Farouq |
او | Alif + Wāw | /au/, eller /o/, dvs. ao-uttale eller å-uttale | aw, ou, o | Tawfeeq, Taufiq, Tofiq |
اي | Alif + Yā | /ai/, eller /ei/ | ay,ai,ei | Zainab, Zeinab, Zaineb, Zeineb, Zaynab |
ج | Jīm | /dʒ/, dvs. dsch (stemt lyd) | j, dj, g | Jamal, Djamal, Gamal |
ث | Thā | /θ/ (th), dvs. utstemt lyd, som i "thing" på engelsk | th, s | Othman, Osman, Uthman, Usman |
م, مّ, س, سّ | Mīm (m) + Sīn (s); dobbel = ّ | transkripsjoner med enkle og doble kons. | m, mm; s, ss | Muhammad (tilsvarer arabiske tegn), Muhamad, Hussayn, Husayn (tilsvarer arabiske tegn) |
ق | Qāf | /k/ | k, q | Taufik, Taufiq; Farook, Farouk, Farooq, Faroq |
ش | Shīn | /ʃ/ (sh) | sh, ch, sch | Aisha, Aicha, Aischa; Rashid, Rachid, Raschid |
kontekstregler (bestemt av omgivelser) for bestemt artikkel | al osv. | al-Din, ad-Din, ud-Din, ed-Din, eddin, uddin; Abd-ur ..., Abd-as .., at-Tikriti, Abd al, Abdul, Abdel ... |
Transkribering fra arabisk - Muhammad, Husayn, Karim, Jamal (juni og nov. 2021)
Variasjon for fire navn etter ulike transkripsjoner. Flere er mulige. Fet skrift er nærmest arabisk bokstav for bokstav.
Mohamad, Mohamed, Mohammad, Mohammed, Muhamad, Muhamed, Muhammad, Muhammed
her dobbel m = مّ; m = م, to ganger /a/ [kort], َ | Hosain, Hosein, Hossain, Hossein, Houssein, Hocine, Husain, Husein, Hussain, Hussein, Hussayn, Husayn /u/ [kort], و; enkelt-s i arab. skrift, س; /aj/ [diftong], (kort a), َ, og “Ya”, ﻴ | Karim, Kareem
/i:/, lang i, arabisk bokstav “Yā”, ي | Jamal, Djamal, Gamal (også mer forklart nedenfor) /ʒ/, “Jīm”, ج |
Mer detaljert eksempel, vist med transkripsjonsvariantene Jamil, Djamil, Gamil (sommer 21, 1.4.22)
- Konsonanten ﺠ / ج (ulikt tegn avhengig av posisjon i ord) har stemt dsch-uttale, [dʒ], og andre nyanser.
- I latinske alfabet som J, Dj, Ğ og G.
>>> |
|
- Hele navnet er ﺠﻣﻴﻝ, med bokstavene LIMJ, som en leser fra høyre mot venstre.
- På arabisk kan kort A bli markert som et tegn for kort a (som likner oppoveraksent) over J-en i dette tilfellet, slik at navnet blir LIMAJ, dvs. JAMIL.
Transkribering fra arabisk, bestemt artikkel (al, el) (juni 2021, 30.5.22)
al, bestemt artikkel, ofte som el
kan bli transkribert på mange måter, bl.a.
- med ulike vokaler, bestemt av uttale (dels lokalt talemål): al, el, ul
- assimilert til neste konsonant når de er alveolarer = lyder uttalt med tunga mot gommen/bak tennene (bl.a. d, t, r, s): ad, at, ar, as, ed, ud, ur o.a.
Eksempler:
> al-Din, ad-Din, ud-Din, ed-Din, eddin, uddin;
> Abd al / Abdel, / Abdul, Abdur Rashid,
> Anwar as-Saadaat, Saddam Hussein at-Tikriti
- - Transkribering fra koreansk og kinesisk
(sept. og nov. 2021)
(eksempler kan komme)
Det fins saker der folk med bakgrunn i navn fra Sør-Korea og Kina søker om å få endre skrivemåten av fornavnet sitt. Dette kan da komme i konflikt med navneloven fordi det enten er likt et etternavn eller fornavn for motsatt kjønn.
Det er flere måter å løse dette på, bl.a.
- Innvilge som det er søkt om. Det går an dersom det er en fullt mulig måte å transkribere på, og navnet har tradisjon som fornavn for samme kjønn i Kina eller Sør-Korea. Det vil si bruk av § 8 om fornavn.
- Transkribere på andre måter, enten med andre bokstaver, eller med sammenskriving eller oppdeling. Dette er mest aktuelt dersom en ikke klarer å dokumentere opphav eller tradisjon.
Vi skal se litt mer på detaljer.
For begge disse navnekulturene er etternavn (slektsnavn) normalt plassert først blant navna, og dernest står oftest to fornavn. Det vil si i alt tre tegn (ikon), og dermed også navn, på de språka. Hvert av de tre navna har normalt én stavelse.
Istedenfor å bli skrevet i ett navn, blir ofte de to fornavna enten skrevet sammen i ett tostava navn, eller som to deler med bindestrek mellom. For den tidligere kinesiske lederen Mao Ze Dung var Mao etternavn (slektsnavn) og Ze Dung to fornavn. Fornavnet blir også skrevet Zedung og Ze-Dung.
>> | Fornavna blir, som nevnt ovenfor, transkribert til latinsk (vårt) og andre alfabet med tre ulike måter å sær- eller sammenskrive:
|
Disse navna for ofte snudd rekkefølge i land som har etternavn sist, som i de fleste vestlige land. Da kan det f.eks. bli Tse Dung Mao, for øvrig noe som har vært helt uvanlig for denne tidligere kinesiske lederen. Snuing skjer helst med utvandring til land som bruker etternavn sist.
Alt dette kan skje med samme navn og for samme person.
I tillegg blir navn fra de samme områda (og fra andre alfabet og skriftsystem ulikt latinsk) transkribert til mange ulike stavemåter, fordi det fins ulike måter å transkribere på, ofte avhengig av hvordan bestemte lyder blir skrevet i ulike språk, både til- og fra-språk.
For Mao fins fornavnet med formene: Zedong og Tse-tung, som både viser ett og to ord, og ulike stavemåter (nyere pinyin-transkripsjon og Wade-Giles-system (som var ett av flere gamle system)). Maos fornavn fins også, som nevnt ovenfor, i særskrevne former uten bindestrek, Ze Dong.
Skulle det være tvil for konkrete søknader, vil representasjon for hjemlandet i Norge eller Norden kunne svare. Eller det kan være eventuelle fagfolk ved et norsk universitet.
I flere av de nevnte sør-asiatiske kulturene, i alle fall kinesisk og koreansk, blir noen navn med samme tegn brukt for begge kjønn. I tillegg blir mange navn med ulike tegn (og betydninger) like i latinsk alfabet. Det samme gjelder også mellom for- og etternavn.
- - Transkribering fra språk i Eritrea og Etiopia
(juni 2021, 27.4.22)
(Under omredigering siden 27.4.22)
Det fins søknader der folk med eritreisk og etiopisk bakgrunn søker om å dele lange navn i to, sette sammen to navn til ett, eller sette inn bindestrek. Oftest gjelder det etternavn. Språket er blant annet amharisk. Det er brukt annet alfabet enn vårt latinske alfabet, og det er flere transkriberingsmåter i bruk (som det kan bli lagt inn eksempler på her etter hvert).
Dette er kulturer som i stor grad kan bruke samme navn som for- og etternavn. Som omtalt sammen i delen om kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn, er det mye bruk av navn knyttet til kristendom.
I transkribering av slike for- og etternavn satt sammen av to nav blir samme navn skrevet for eksempel
- Ghebreyesus (etternavnet til WHO-lederen i 2021)
- Ghebre Yesus
- Ghebre-Yesus
Vi ser at det er slike navn på den måten at de sammenskrevne ofte har fire stavelser, dels også tre og fem. Og vi ser at de særskrevne har to stavelser, eller sjelden bare én (Ab, Qal), og sjelden tre. Skulle det være tre, er det iblant navn som ligner varianter fra Bibelen eller helgener, som Maryam (Maria, Miriam), Giyorgis (Georg), Yohannes (Johannes), Biniam (Benjamin).
Her er litt om behandling av navnesøknader med navn fra Eritrea og Etiopia.
Siden samme navn kan brukes som for- og etternavn, skal alle kunne godkjennes som fornavn. Det vil si alle tre former av slike navn skal godtas sjøl om de er like etternavn.
For etternavn skal ikke likhet med fornavn være hinder, på samme måten som for andre kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn.
Problemer oppstår i tilfeller der en av skrivemåtene kommer i konflikt med beskytta etternavn. Det vil si enten det sammenskrevne navnet, eller en av delene i oppdelte navn.
Dette kan i noen tilfeller løses slik:
- Dersom det er forholdvis nyinnvandra personer, og de har eritreisk eller etiopisk pass eller dokumentasjon som viser navna skrevet med hjemlig (opphavlig) alfabet, kan det være mulig gjennomføre alternativ transkripsjon. Det vil si en transkripsjon som passer til det som det er søkt om. Dette kan være en rimelig løsning fordi det sjelden er bærerne sjøl som har bestemt transkripsjon ved innvandring. Dette kan være dekt av § 4 første ledd nr. 9, med særlig tilknytning. Kan hende pkt. 2.3.5 i Rundskriv G-20/2002 kan være til støtte i noen tilfeller.
- Dersom det er familier med flere generasjoner i Norge og de er norske statsborgere, kan det være aktuelt å dokumentere navn med grunnlag i tidligere generasjoner. Da vil også alternative transkripsjoner kunne være mulig. Det letteste vil være om eldre generasjoner har hatt den formen det blir søkt om, også i norsk dokumentasjon.
For hver regel i navneloven.
§ 4 1. ledd nr. 2 (ending som viser slektskap)
(høst 21, 16.5.22)
Lovtekst:
"Avledede etternavn
Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn tas som etternavn:
[...]
2. en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet, eller når navnet har en tradisjon i en kultur som tillater det, en av besteforeldrenes fornavn med ending som viser slektskap."
Se omtaler på de neste sidene (i menyen).
§ 4 1. ledd nr. 9 (særlig tilknytning for øvrig, unntaksbestemmelsen; innledning og oversikt)
(juni 2021 og 30.6.22)
Lovtekst:
"Avledede etternavn
Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn tas som etternavn:
[...]
9. etternavn eller mellomnavn som vedkommende for øvrig har en særlig tilknytning til."
Momenter:
- Utdrag fra Rundskrivet fra 1991, der noe fortsatt kan brukes, jf. pkt. 1.1 i rundskrivet til den nye loven (G-20/2002). Se kopi av omtale i Rundskrivet fra 1991, s. 35-38, .
- Eksempel på en sak med sammenhengende etternavnsbruk fra 1940-åra og fram til nå. Omtale i Bergens Tidende 22.11.2006, .
- Etternavn generelt og etternavn fra navn på gårdsbruk. Dette omfatter både navn som er helt ulike dem en har sjøl, og skrivemåter nær etternavnet sitt (f.eks. -set, -seth). For navn brukt som etternavn i slekta må søkerne dokumentere tilknytning til skrivemåten det blir søkt om. Dersom en kan dokumentere tilstrekkelig tilknytning til et gårdsbruk, vil en ha adgang til å få etternavn bygd på ulike skrivmåter som er brukt for eiendommen. Mange detaljer fins under denne lenken (og vist til flere steder under § 4 første ledd nr. 1, 8 og 9), . Se også omtalen av § 4 første ledd nr. 8, om gårdsnavn som etternavn.
- - Kort oversikt over sentrale temaer for § 4 første ledd nr. 9
(juni 2021, 30.6.22)
- Særkullsbarn for samboere, navnelikhet mellom søsken, samtykke fra samboeren.
- Etternavn fra tidligere ekteskap: 1) felles barn med etternavn/mellomnavn (hensyn til barna), 2) ikke felles barn, men gift 12-15 år og angrer raskt på annet etternavn 3) også tidligere samboer-etternavn
- Bruk i familien før 1947, uten f.reg.-dok. Grunn: Det var lite klar dokumentasjon. Dokumentasjon kan være både private og offentlige dokumenter fra samtida. Stort sett kan vi ikke bruke sekundærkilder som slektsbøker, slektstavler og bygdebøker, som kan være tilpassa i ettertid og ikke bygge på samtidskilder. (Ev. § 4-1-1)
- Dokumentere faktisk bruk som etternavn siden før 1947 i strid med folkeregisteret. Det kan være privat og offentlig dokumentasjon. Det må være sammenhengende bruk fram til vår tid, gjerne med noe fra hvert tiår. Se omtale og lenker i delen for § 4 første ledd nr. 1 (fins i menyen).
- Gårdsbruk. Se omtaler og lenker under § 4 første ledd nr. 8, og noen av lenkene lenger oppe for § 4 første ledd nr. 9.
- Dokumentere navn og navneform for § 4 første ledd nr. 1. Se omtale på nettside for den bestemmelsen, under tittelen "Dokumentere navn og navneformer for § 4 første ledd nr. 1". Eldre detaljert omtale fins under denne lenken (og vist til flere steder under § 4 første ledd nr. 1, 8 og 9), .
- Beskytta etternavn etter tidligere ektefelle. Se eget menypunkt under § 4 første ledd nr. 9.
- Innvandrere. Se egne menypunkt her under omtale av § 4 første ledd nr. 9.
- Former av opphavlig finske etternavn blant kvener: former brukt i eldre norske kilder og finske former som kan være etternavn tidligere i familien. Se eget menypunkt her under omtale av § 4 første ledd nr. 9.
§ 4 2. ledd (samboere) og 3. ledd (adopterte) (bare lovtekst)
Lovtekst:
"[2. ledd:] Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker.
[3. ledd:] Foruten etter adoptivslekten kan den som er adoptert ta navn etter sin biologiske slekt etter første ledd nr. 1, 2 og 3."
Henvisningene gjelder § 4 første ledd.
§ 6 1. ledd, 1. punktum (= 1. setning) (fornorsking/modernisering)
(17.12.21, 30.6.22)
Lovtekst:
"Endringer i samme etternavn
[1. ledd, 1. punktum:] En endring av stavemåten av et etternavn som bringer stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig, regnes ikke som å ta et annet navn. [...]."
Momenter:
- Regelen om fornorsking (modernisering) gjelder endring fra eldre til nyere stavemåter av opphavlige navn fra Norge, oftest etternavn fra navn på gårdsbruk.
- Endring i skrivemåte med fornorsking forutsetter at navnet har samme uttale. Endringer må altså ikke føre til endringer i uttale.
- Fornorsking gjelder derfor ikke omskriving av ikke-norske navn, som f.eks. fra tysk og polsk med endring av vokaler og konsonanter. Her omfatter det etternavn. Dersom noen ønsker parentonym (mors eller fars fornavn med ending for slektskap) med mors-/fars navn stavet annerledes enn foreldrenes navn, kan dette bare gjøres med at foreldre ender skrivemåte i sitt/sine fornavn.
- Fjering av aksenter o.lign. har lang praksis fordi tegna normalt ikke blir brukt i norske register. De må i så fall endres etter andre rutiner (regler) for føring i folkeregisteret.
- Nedenfor her fins mer forklaring. I tillegg fins det lenker til enda mer: en annen , og mange detaljer og eksempler under denne lenken.
§ 6 første punktum er ment for å modernisere skrivemåter på opphavlig norske etternavn, og ikke for fornorsking av utenlandske etternavn. Forarbeidene er ganske generelt formulert (Ot.prp. nr. 31 (2001–2002) s. 29, pkt. 5.9), slik at saksbehandlerne ofte er usikre på hva reglene konkret vil si språklig. Det hender dessuten at søkerne oppfatter språklig gamle former som mer moderne enn de som er moderniserte etter rettskriving, blant annet fordi eldre former blir oppfattet som mer normale.
Å modernisere vil si å endre fra gamle norske skrivemåter til skrivemåter innenfor dagens rettskriving, eller i alle fall nyere enn den som det endres fra. Gamle skrivemåter er oftest eldre danske skrivemåter i Norge, men kan også være andre eldre rettskrivinger innenfor de norske skriftnormene bokmål og nynorsk
>>> | Kort om skriftspråksendring og etablering av etternavn med eldre og nyere former Det danske skriftspråket i Norge og Danmark gikk gjennom endringer fra da dansk kom i bruk fra 1500-tallet og fram til landene skilte lag i 1814 og gjennom felles skriftspråk ut over 1800-tallet. Det var lite som aktiv normering, men helst for endra skrivepraksis (Semb > Sem, Bache > Bakke, Wold > Vold, Kihl > Kil, Dahl > Dal, Myhr > Myr). Gjennom 1800-tallet skjedde etter hvert også mindre endringer med dette skriftspråket i Norge, stort sett uavhengig av Danmark (leere > lere, lie > li, moe > mo, bøe > bø). På 1800-tallet kom også det norske landsmålet (senere nynorsk) i bruk. De norske skriftspråka endra navn fra landsmål og riksmål til nynorsk og bokmål i 1929. Det skjedde klare tilpassinger til det tidligere danske skriftspråket i Norge, riksmål/bokmål fra tidlig på 1900-tallet, med siste store endring i 2005. Det var tydeligst i retning utbredt norsk tale, som i praksis også ville si former der bokmål og nynorsk fikk mer like former. For landsmål/nynorsk skjedde også endringer. Der skjedde endring særlig i retning mer likhet med bokmålet. Gårdsnavn ble modernisert med grunnlag i omtrent samme prinsipper som rettskrivingene, fra sent på 1800-tallet mest i retning riksmål (vig > vik, eg > ek, vold > voll, fjeld > fjell, flad > flat, bak > bakk (om bakke)), mens nynorskprinsipper og fellesformer mellom riksmål og landsmål sto sterkt særlig tidlig på 1900-tallet (eg/ek, >eik, løv > lauv, ler(e) > leir(e). bo > bu). Eldre nynorskformer i gårdsnavn, som lid og upp, ble forlatt sammen med endring i landsmål og nynorsk, og ble til li og opp, som i bokmålet. Flertallet av etternavn i den norske befolkninga bygger på gårdsnavn, rundt 70 % av folket rundt 1990, og rundt 60 % eller lavere rundt 2020 (endringa kommer av økt andel etternavn med innvandring, og ikke fall i antall etternavn fra gårdsnavn). Etternavn fra gårdsnavn ble dels tatt i bruk før gårdsnavn ble modernisert, mest med flytting til byene, men også noe på landet. Derfor er det ganske vanlig med etternavn med eldre skrivemåter. Folk har oftest holdt seg til det opphavlige etternavnet. Ofte var dette korte navn, som kunne være kortformer av lengre gårdsnavn. Vi fikk f.eks. ofte Dahl og Lie. Med navneloven fra 1923 skulle etternavn som en tok fra gårdsnavnet, være likt det normerte navnet på gården. Det skulle dessuten være det fulle navnet på gårdsbruket (del av såkalt matrikkelgård/gårdsnummer). Det vil si moderniserte former. Dette skjedde da først og fremst for folk på landet. Og vi ser det mest i lengre gårdsnavn. Med dagens navnelov kan endring fra eldre til nyere former gjøres med § 6, første ledd, første punktum (dvs. første setning), sitert ovenfor. Endring fra nyere til eldre navneform, eller bruk av eldre form, skal gjøres med § 3 og § 4. Det kan blant annet innebære beskytta og frie etternavn, etternavn en har tilknytning til i familien, og eldre navneformer på gårdsbruket en eier eller bruker (Slutt på kort forklaring.) |
Å endre fra gammel til ny skrivemåte omfatter f.eks. frå w til v, th til t, aa til å og fjerning av stum h. Eksempler på endring av slike bokstaver er navneledda Wang- til Vang-, -seth til -set, -aas til -ås, og navnet Myhr (1.1.21: 706) til Myr (1.1.21: 36).
I mange tilfeller vil det også si å endre fra enkel konsonant, som var vanlig i dansk-norsk, til dobbel konsonant fra tidlig på 1900-tallet norsk. Det kan vere endringer fra det frie Opheim (1.1.21: 1387) til det beskytta Oppheim (1.1.21: 130) fra det beskytta Langbak (1.1.21: 13) til det beskytta Langbakk (1.1.21: 74).
Etter denne regelen skal endringen i skrift ikke føre til endring av uttalen i navnet for bæreren. En får altså ikke endre fra Bergsager (1.1.21: 23) til det beskytta Bergsaker (1.1.21: 113) med denne regelen dersom uttalen er med /g/. En får heller ikke endre fra Bergsaker til Bergsåker (1.1.21: 11). Slike moderniseringer som også påvirker uttale, er endring til et annet etternavn med § 3.
Endring til en skrivemåte nærmere skriftspråket vil si at det skal være en skrivemåte i rettskrivingen for det samme ordet eller leddet til en nyere form enn det er endra fra, eller måten uttalemåter ellers blir uttrykt i rettskrivingen. Derfor får en ikke endre fra Rødset (1.1.21: 142) til det beskytta Røset (1.1.21: 93), fordi rød skal skrives med d i betydningen 'rydning' i opphavlige stedsnavn. På samme måten får en ikke endre navnedeler på himmelretningene fra Nord- til Nor- og fra Sør- til Sø-, sjøl om det er vanlig med uttale uten -d og -r. Nor kan rett nok godtas dersom opphavet er nor i betydningen trangt sund. Heller ikke fra land til lann, og fra sand til sann (i betydningen fin grus) kan godtas.
Denne regelen gjør det altså bare mulig endre fra gamle til moderne skrivemåter, og ikke fra moderne til gamle. Dersom en ønsker å endre til gamle, må det behandles etter reglene om å få annet etternavn etter § 3 og § 4.
Svært få, muligens under fem i året, søker om å modernisere etternavn. Derimot er det noen titall i året som ønsker å endre fra nyere til eldre former, eller de ønsker gamle former av navn de henter inn fra tidligere slekt. De oppfatter de gamle formene som de egentlige skrivemåtene, noen ganger også som mer moderne (Utne 2004b), /< MER INFO KAN KOMME/.
Endring fra å til aa, som på norsk er fra nyere til eldre stavemåte, kan gjøres etter regelen om internasjonale navneformer i § 6 2. ledd. Det er fordi aa blir brukt internasjonalt som erstatning for det spesielle norske og svenske tegnet å.
Det er rimelig å legge samme prinsipper til grunn for moderniseringer av samiske og kvenske etternavn i Norge, siden slike navneskikker er inkludert i navneloven på linje med norske, med visse unntak (Ot.prp. nr. 31 (2001–2002) s. 36–37, pkt. 8.3.2, og s. 38, pkt. 8.4). Lovforarbeidet (Ot.prp. nr. 31 (2001–2002) s. 29, pkt. 5.) viser klart til norsk rettskriving, mens lov og rundskriv ikke spesifiserer det. Det fins minst ett eksempel på at en sak er løst med modernisering innenfor samisk rettskriving, etter råd fra meg (IU).
(Det meste av stoffet ovenfor om § 6 første ledd 1. punktum (avsnitt) er utvida tekst fra
(Ti år med den norske navneloven), i omtalen av den samme bestemmelsen, dvs. om modernisering/fornorsking).
§ 6 1. ledd, 2. punktum (= 2. setning) (til skrivemåter kjent i utlandet)
(17.12.21, 6.5.22)
Lovtekst:
"Endringer i samme etternavn
([1. ledd, 1. punktum:] En endring av stavemåten av et etternavn som bringer stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig, regnes ikke som å ta et annet navn.) [1. ledd, 2. punktum:] Det samme gjelder en endring av stavemåten til bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet."
Endring til skrivemåter kjent i utlandet omfatter bare endring av æ, ø og å i norske navneformer til omskrivinger som blir brukt internasjonalt. Ifølge rundskrivet til navneloven er eksempler på dette "endring av etternavn med skrivemåtene 'æ', 'ø' og 'å', til henholdsvis skrivemåtene 'ae', 'oe' og 'aa' " (Rundskriv 2002, s. 45, pkt. 3.8.2). Praksis er også å bruke de vanlige omskrivingsmåtene til a og o, slik at de aktuelle endringene er:
fra | til | eksempler |
æ | ae eller a | |
ø | oe eller o | fra beskytta Møll (1.1.21: 191, 1.1.22: 188) til de beskytta Moell (1.1.21: 9, 1.1.22: 7) eller Moll (1.1.21: 5, 1.1.22: 4) |
å | aa eller a | fra det beskytta Nedreås (1.1.21: 33, 1.1.22: 32) til det beskytta Nedreaas (1.1.21: 60, 1.1.22: 61) |
For aa vil det i praksis også si fra moderne å til den eldre skrivemåten aa.
- Regelen omfatter bare endringer til bokstavene a–z, som blir mest brukt i internasjonal standardisering. Det er bokstavene som er felles for alle latinske alfabet, og som tilsvarer det engelske alfabetet.
- Regelen omfatter for eksempel ikke endringer til ä og ö, sjøl om de blir brukt i flere land og språk, bl.a. på tysk og flere nordiske språk (avklart muntlig med Justisdepartementet kort tid etter at loven trådte i kraft). Slike endringer kan i noen tilfeller bli gjort etter andre regler, bl.a. innenfor § 4.
Søknader etter denne bestemmelsen er sjeldne, neppe mer enn fem i året.
Mer forklaring om § 6 første ledd, der andre del av teksta omfatter endring til skrivemåter kjent i utlandet:
- - Eldre norske regler for kjønnsbestemte endinger (§ 6-2)
(9.6.22)
Fram til sent i 1990-årene ble slike kjønnsbestemte system som omtalt her, ikke tillatt ved navnendringer for ektefeller og for barn i Norge. Grunnen var at dette var utenlandske navneformer. Liberalisering for a-endinger, som var aktuelt for etternavn i mange slaviske navneskikker, ble godtatt fra 1999 (NOU 2001:1, s. 40, pkt. 3.8.1.6).
Fra 2003 ble alle kjønnsbestemte endinger tillatt for etternavn med tradisjoner fra slik navnekultur (Rundskriv G-20/2002, s. 45–46 (i trykt utg.), punkt 3.8.3).
§ 8 1. punktum (= 2. setning) (bare lovtekst)
Lovtekst:
"Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn."
Se unntak under omtalen av § 8. 2. punktum.
§ 10 1. ledd (”vesentlig ulempe” og ”andre sterke grunner”)
(høst 21, 8.6.22)
Lovtekst:
"Selv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det."
Momenter:
- Dokumenter for hele § 10, .
- Titler, .
- Prefiks: lenke. Noen problemstillinger om prefiks fins også i omtalene av § 6 andre ledd (om kjønnsbestemt ending i etternavn) og § 7 (om doble fornavn der minst ett av etternavna har prefiks).
- Omtale av vesentlig ulempe og andre sterke grunner, og om støtende og navns karakter kommer i et eget oppslag for § 10 førte ledd. Se menyen, "- - Vesentlig ulempe og andre sterke grunner".
Se også annet om den samme bestemmelsen i menyen.
- - Overføring av parentonym til neste generasjon (§ 10-1)
(17.12.21)
Hovedregelen er at parentonym er personlige etternavn som ikke skal gå videre til verken ny generasjon, ektefeller eller samboere. En grunn til det er at det er uvanlig med datter- og dotter-endinger for gutter. Dette siste bryter med navnetradisjonen og kan til nå i stor grad oppfattes som ei vesentlig ulempe for bærerne, slik som når både Emilie Hegesdotter og Emil Hegsdotter har Hege fra mormor. Navnetradisjonen med -son og -sønn videre i samme form til neste generasjon bryter derimot ikke med kjente mønster, og vil derfor kunne bli godtatt. Alt ovenfor kan indirekte utledes av pkt. 5.5 i Ot.prp. nr. 31 (2001-2002), der det blant annet står:
>>> | "Departementet er enig i at det kan oppstå praktiske vansker [...] dersom ekte parentonymer ikke kan overføres. Samtidig kan ikke departementet se at det foreligger tilstrekkelig sterke grunner til å nekte f.eks. at en sønn av Per med etternavnet Perssønn gir dette navnet videre til sin sønn igjen. Det foreslås derfor at slike navn skal kunne overføres og velges av andre i den grad navnelovens bestemmelser gir anledning til det. I sjeldne tilfelle vil imidlertid navnet kunne nektes med hjemmel i utkastets § 10 [...]. For å unngå uheldige navn for barn, har departementet imidlertid kommet fram til at slike navn ikke skal kunne gis automatisk når navn ikke er valgt innen seks måneder etter fødselen, [...]. I motsatt fall kunne eksempelvis en sønn av Anitasdatter fått dette navnet som etternavn. Dersom moren har et ekte parentonym får barnet i stedet morens andre etternavn, eller et ekte parentonym basert på morens fornavn. Eventuelle ulemper ved å administrere en slik ordning, må etter departementets oppfatning veie mindre enn hensynet til barnet." |
Ulike regler for videreføring av norske sønn- og datter-navn som etternavn til nye generasjoner fører videre en tradisjon i strid med prinsipp om likestilling. Etternavnskikker som gjør det mulig å føre videre etternavn fra far, men ikke fra mor, har vært vanlig i mange sammenhenger i mange samfunn gjennom tidene. I store deler av verden har det blitt løst med å prioritere likestilling gjennom internasjonale avtaler. For navn med datter-/dotter-endinger til nye generasjoner er det åpna opp i den nye svenske navneloven (gjelder fra 2017). Sjøl om styringsdokumenta for den norske navneloven ber om forsiktighet, som vist ovenfor, vil det i Norge i framtida være naturlig å følge internasjonale prinsipp om likestilling mellom kjønna, også for parentonym.
Det vil også være relevant å ta hensyn til det som står i Rundskriv G-20/2002 om endringer i hva som er til vesentlig ulempe og sterke grunner.
Under omtalen av § 10 første ledd i Rundskriv G-20/2002 står blant annet dette om vesentlig ulempe, pkt. 2.3.7.1:
>>> | "Bestemmelsen gjelder fornavn, mellomnavn og etternavn. Kriteriet tilsier en svært liberal praksis. Det skal altså mye til før et navn kan avslås under henvisning til ulempene det vil påføre bæreren. Hvor grensen eksakt skal trekkes i hvert enkelt tilfelle, må avgjøres konkret - dels subjektivt i forhold til alder, og dels objektivt. Det sentrale må være at nektelse bare skal skje i snevre unntakstilfelle. Tolkningen vil også kunne endres over tid i pakt med endringer i samfunnsforhold og oppfatninger." |
Under omtalen av sterke grunner for samme ledd i loven, står dette under pkt. 2.3.7.2:
>>> | "Meldinger om navn som overhodet ikke har navns karakter skal kunne avslås etter denne bestemmelsen, f.eks. et ønske om siffer eller én bokstav som navn. Praksis må utvikle hva som har navns karakter. Det er imidlertid viktig å være klar over at noe som ikke anses å ha navns karakter på ett tidspunkt, kan få det senere. Praktiseringen av navneloven må være liberal og ikke hindre en naturlig utvikling." |
Ei endring for overføring av parentonym til ny generasjon kan muligens kunne skje med vedtak i en klagesak hos en statsforvalter. Alternativt kan det skje med endringsvedtak hos departement eller i Stortinget.
- - Vesentlig ulempe og andre sterke grunner (§ 10-1)
(15.12.21)
Vesentlig ulempe dreier seg om hensynet til bærere. Det vil være strengere for barn enn for voksne.
Sterke grunner dreier seg om hensyn til samfunnet, f.eks. hva som kan støte andre og hva som er praktisk og upraktisk.
Navn kan helst bli avvist fordi de er støtende eller ikke ha navns karakter. Som det går fram av rundskriv G-20/2002, kan dette gjelde både vesentlig ulempe (for bæreren) og andre sterke grunner (for samfunnet). Nedenfor blir dette omtalt i to deler, som støtende og navns karakter. Teksta nedenfor er i hovedsak henta fra Utne 2012/2013, omtalt andre steder på disse nettsidene om navneloven.
Støtende (15.12.21)
Hva som er støtende har siden 2003 omfattet navneønsker som er like tabuord, banning, skjellsord, sjukdomsnavn, medisiner, rusmidler, farlige stoff, og ord og uttrykk som vil skape sterke negative følelser (kilder: opplysninger fra navnesaker).
Flere uttrykk for kjønnsorgan har blitt avvist, i hovedsak påfunn. Utenlandske navn som ikke har vært vurdert i noen sak, er det finske jentenavnet Kukka (13. mai i den finske navnedagskalenderen). Det muslimske mannsnavnet Musa ble avvist under den forrige loven, men er ikke vurdert under den nye. Musa blir brukt både om dyret mus og om det kvinnelige kjønnsorganet. Musa fins som navn blant innvandrere i Norge, i alle navnekategorier.
Plutonium har blitt avvist som etternavn i en klagesak "fordi det er eit svært giftig og radioaktivt grunnstoff, og derfor lett kan bli oppfatta negativt" (nrk.no, 7.2.2008). Det samme ville ha skjedd med en fornavnssøknad. Diaree har blitt søkt om som jentenavn for et barn. Det ble oppgitt å være et vanlig navn i foreldrenes hjemland. Foreldrene fant et annet navn da de ble gjort oppmerksomme på det norske ordet som var nesten likt i skrift (nrk.no, 11.1.2007). Det albanske kvinnenavnet Drita er ikke vurdert. Drita er et norsk ord for 'svært beruset på alkohol'.
Under tidligere navnelover har navn med religiøst innhold kunne bli avvist fordi de har blitt regnet som støtende. Mest aktuelt har navnet Jesus vært, nok også Messias, Kristus og Gud. Siden Jesus er et vanlig navn i mange katolske land i Sør-Europa og Sør-Amerika, er den svært utbredte tradisjonen grunn til godkjenning nå. I praksis ser det ikke ut til at andre enn dem som har kulturell bakgrunn fra områder der navnet blir brukt, velger navnet Jesus.
På samme måten som mange andre uttrykksmåter, har også religiøse blitt godtatt siden 2003. Mest kjent er Gudergod, og dessuten to tilfeller av Halleluja, alle gitt som mellomnavn.
Lucifer er også gitt til flere voksne. Grunnlaget er at Lucifer har tradisjon som mannlig fornavn i andre land, og at den historiske bruksmåten ikke bare er negativ. Lucifer vil neppe bli gitt til barn, av hensyn til negativt innhold.
Religiøse navn som ikke blir gitt som personnavn i utbredte innvandrerkulturer i Norge, vil normalt bli avvist. Et eksempel er Allah. Derimot blir sammensetninger og omskrivinger med Allahs navn gitt, slik det også er muslimsk tradisjon for. Det kan være sammensetningene Abd Allah og Abdullah, som betyr 'Allahs tjener', eller omskrivingene Abd al-Karim og Abdul Karim, der Karim er ett av 99 alternative navn på Allah.
Navns karakter
Navns karakter vil si hva som kan føre til uklarhet om det er et navn. Det dreier seg mest om ønsker om enkeltbokstaver, siffer, svært kompliserte stavemåter, og krav om bokstaver innenfor det norske alfabetet pluss diakritiske tegn, som i hovedsak vil si aksenter (Rundskriv G-20/2002, s. 16, pkt. 2.3.4 og 2.3.5, og s. 23, pkt. 2.3.7.2). Videre blir titler avvist dersom de ikke er like navn som oppfyller kravene til opphav eller tradisjon som navn. For antall navn blir det antydet begrensninger. Vi kan se på noen detaljer.
- Tegn og forkortelser
(Denne delen og tegn og forkortelser overlapper dels med teksta om én bokstav i navn lenger oppe. Vil bli redigert.)
Enkeltbokstaver blir ikke godtatt som personnavn, verken konsonanter eller vokaler. Søknader om navn som er enkeltbokstaver, kommer fra folk som ønsker å føre inn bare forbokstav andre fornavn, patronym eller annet mellomnavn. Dessuten forekommer det ønsker fra innvandrere om å registrere bl.a. M og Md som forkortelse for Muhammad som første fornavn, sammen med et annet fornavn. I folkeregisteret er dessuten tamiler ført inn med forbokstav som fornavn. Det er feilplassering av fars fornavn skrevet med bare forbokstav, og som tilsvarer etternavn. Fødte i Norge får ikke dette. Neppe mer enn fem søker om enkeltbokstaver hvert år.
Vokaler kan bli godtatt når det er navnet på stedet søkeren har tilknytning til, f.eks. O og Å, som begge blir brukt for stedsnavn som betyr 'elv'. I praksis heter bærerne bl.a. Ouf, Ouff, Aa og Aaen. Dessuten vil utenlandske navneformer med én bokstav kunne bli godtatt når de ikke er forkortelser. Et mulig eksempel vil være tittelen U i burmesisk som blir til fornavn i Vesten, jf. U Thant. Tamilenes tradisjon med å føre fars fornavn bare med forbokstav blir ikke godtatt for barn født i Norge, for eksempel. Derimot får folk med seg enkeltbokstaver som er godtatt i andre land.
Det blir normalt også stilt krav om at navnet fungerer som ord etter norske skrivetradisjoner. Rene konsonantkombinasjoner blir normalt ikke godtatt. Minst en vokal trengs. Altså passerer ikke Thv, Chr, men f.eks. kortforma Johs har vært brukt som ordinært fornavn minst i hundre år.
- Fremmede navn og stavemåter
Normalt blir alle utenlandske navn med skrivemåter som er vanskelige for nordmenn, godtatt. Arbeidsgruppa, som forberedte loven, så det slik:
>>> | "Enkelte ganger kan fornavn som er vanlige i andre land fremstå som meget fremmedartede eller underlige hos oss. Det vil være i godt samsvar med arbeidsgruppens prinsipielle utgangspunkt at også slike navn skal tillates i større grad enn i dag." (NOU 2001:1, s. 111, sist i pkt. 9.2.1) |
I praksis blir ikke navn med kompliserte skrivemåter for nordmenn, f.eks. lange og med mange konsonanter, avvist.
Konstruerte navn som vil være kompliserte, kan bli avvist, i alle fall dersom de er uvanlig lange, har mange vokaler eller konsonanter etter hverandre. I de tilfellene slike navn har blitt avvist, har navnesøknadene stoppet opp av andre grunner som klarere strir mot navneloven, f.eks. hyppige navneskifter eller andre uegnete navn.
Utenlandske ord eller navn som er konstruert av utenlandske ord blir normalt heller ikke avvist fordi de er utenlandske. Få slike navn har vært aktuelle i søknader siden 2003. Ett tilfelle er Batman, som er mellomnavn for minst tre personer. Et eldre eksempel er Whitebear som ble godtatt som etternavn for en norsk statsborger før 2001 (NOU 2001:1 s. 25, pkt. 3.2.5.2.3).
- Uttrykk
Etter liberaliseringen med 2002-loven har det kommet inn søknader om navn som består av enkeltord og uttrykk der ordene er sammenskrevet, f.eks. Gudergod. Søknadene gjelder oftest mellomnavn, men også som fornavn eller etternavn. Slike navn blir i hovedsak godkjent dersom de ikke blir vurdert å være støtende. De vil sannsynligvis bli avvist dersom de er svært lange, kanskje hvis et ønsket navn er mer enn tjue bokstaver uten mellomrom eller bindestrek. Noen ganger er det innvilget kombinasjoner av ord som danner et uttrykk sammen med navn en allerede har, f.eks. Mari Dubedåre, Juel-Øl og Brå Kjekk.
§ 14 (lovvalg: bosteds- og statsborgerprinsipp)
(høst 21, 30.6.22)
Lovtekst:
"§ 14. Hvem loven gjelder for, utenlandske navneavgjørelser m.m.
Loven gjelder for alle som i Folkeregisteret er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig.
Den som omfattes av første ledd og er utenlandsk statsborger, kan her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter, med mindre annet følger av forskrift etter tredje ledd.
Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke navnerettsregler som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor her i riket, og for norske statsborgere som bor i utlandet, og om beskyttelse her i riket for etternavn som er i bruk i utlandet."
Lister over stater, med prinsipper, sist oppdatert 01.06.2008, lenke.
Faglig ansvarlig: Ivar Utne, ivar.utne(KRØLL)uib.no