Opprykk til professor etter kompetanse

Førsteamanuenser i minimum 50 % fast stilling, kan søke om opprykk til professor etter reglene i denne veiledningen. Har søker tidligere fått negativ bedømmelse, skal det gå 2 år før man kan søke på nytt. Toårsregelen gjelder selv om søkeren senere trekker sin søknad.

Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Det kan kun søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader fakultetet kan tildele.

For førsteamanuenser som har oppnådd kompetanseerklæring for professor II-stilling, skal det foretas ny bedømmelse.

Sakkyndig vurdering blir sendt til søker så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søker kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen 2 uker etter at uttalelsen er sendt søker.

Fakultetsstyret godkjenner bedømmelsen og tildeler eventuelt opprykk på grunnlag av denne.

Lønnsaspektet blir behandlet i Forhandlingsutvalget sentralt ved UiB etter fakultetsstyrets vedtak. Søker vil motta brev fra fakultetet når saken er ferdig behandlet.

Bedømmelseskomité

Søkere til kompetanseopprykk skal vurderes av en bedømmelseskomité oppnevnt av fakultetsstyret etter forslag fra instituttet.

Sakkyndig komité for søkere til kompetanseopprykk består av 3 personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkers fagområde. Det utpekes en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkers egen institusjon, og denne kan ikke være leder for komiteen. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det redegjøres særskilt for dette.

I tillegg til de ordinære sakkyndige – og etter forslag fra disse – kan det i særlige tilfeller utpekes en eller flere spesialsakkyndige til å uttale seg om deler av det materiale søkerne har sendt inn. Eventuelle spesialsakkyndige avgir individuelle vurderinger som oversendes til veiledning for de ordinære sakkyndige.

Sakkyndig bedømmelse skal normalt foreligge innen seks måneder etter at komiteen har mottatt alle dokumenter.

Vurderingskriterier

Forskriften legger den samme minimumsstandarden til grunn for å tilkjenne professorkompetanse som ved søknad på stilling (§1-2). Forskjellen på kompetansekravene til professor og førsteamanuensis er ikke bare forskjell i kravet til antall vitenskapelige publikasjoner, men også høyere krav til kvalitet og bredde, slik det er vanlig etter nasjonale og internasjonale standarder.

Bedømmelseskomiteene skal etter forskriftens pkt. (12) i § 2-1 «legge kriteriene for ansettelse som professor i § 1-2 til grunn for bedømmelsen». Det betyr at kravet for å bli professor er:

1. Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
2. Dokumentert relevant utdanningsfaglig kompetanse

Sakkyndig vurdering

Komiteen skal alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt hvilken spesialitet søkeren anses å ha professorkompetanse.

Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom.

Vitenskapelig kompetanse

Opprykk som professor på grunnlag av vitenskapelig kompetanse skal skje på grunnlag av bedømmelse av dokumenterte vitenskapelige resultater. Det kreves betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og skal vise både dybde og bredde. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning. Publikasjonene som legges til grunn, skal normalt være fagfellevurderte. Internasjonale bidrag (for eksempel konferanseforedrag, publikasjoner eller deltakelse i faglige nettverk) er normalt et krav. For å kunne tilkjennes kompetanse som professor, må søkeren vurderes i forhold til etablerte internasjonale eller nasjonale standarder for slik stilling i det aktuelle fagområdet (jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger nr. 129, 9.2. 2006, § 1-2,1). Her beskrives en slik nasjonal standard.

Søkeren må oppfylle de generelle krav til vitenskapelig fordypning som er nevnt ovenfor. Ved søknad om opprykk til professor skal vurderingen ta utgangspunkt i den utlysing eller stillingsomtale som gjelder for søkerens stilling, evt. i en oppdatert stillingsomtale.

Søkeren må dokumentere både fordypning og vitenskapelig bredde i sin produksjon. For at professorkompetanse skal kunne tilkjennes, bør det kunne påvises en vitenskapelig arbeidsinnsats som i kvalitet, dybde og volum svarer til to doktorgradsavhandlinger på ulike felter innenfor søkerens fagområde. Heri er inkludert doktorgradsavhandling som ligger til grunn for førsteamanuensiskompetanse. Dersom søker har betydelig vitenskapelig produksjon som grenser opp til det angitte fagområdet, og behersker vitenskapelige metoder som klart kan anvendes innen dette, så kan kravet til produksjon innen det spesifikke fagområdet senkes noe.

Internasjonal deltakelse og publisering skal tillegges vesentlig vekt i vurderingen. Vitenskapelig bredde kan dokumenteres også i den delen av søkerens produksjon som faller utenfor de arbeidene som er innsendt for vurdering. Populærvitenskapelig og annen formidling, f.eks. lærebøker og andre fagbøker, skal telle positivt i en helhetsvurdering, men kan ikke kompensere for manglende vitenskapelige arbeider.

Ved bedømmelse av fellesarbeider, dvs. publikasjoner med mer enn én forfatter, skal hver av forfatterne krediteres for arbeidets kvalitet og dybde. Arbeidets omfang skal, hvis nødvendig, deles på antall forfattere. Dette gjelder for fellesarbeider der hver forfatters bidrag ikke er oppgitt.

Det er søkerens ansvar å levere slik dokumentasjon at det gir grunnlag for en kvalitativ vurdering av søkerens vitenskapelige kompetanse.

Sammen med søknaden skal det følge en fullstendig liste over søkerens vitenskapelige arbeider. Søkeren skal peke på de arbeidene, inntil 15 ved søknad om opprykk til professor, som hun/han anser som viktigst i produksjonen. Disse arbeidene sendes inn for bedømmelse. Den øvrige produksjonen kan også vurderes, spesielt med tanke på om søkeren har tilstrekkelig faglige bredde. Bedømmelseskomiteen kan derfor om nødvendig be om at flere arbeider blir sendt inn.

Innsendte arbeider skal normalt være fagfellevurdert og publisert i godkjente kanaler, enten det gjelder tidsskrift, forlag eller internettpublisering. Upubliserte arbeider kan unntaksvis sendes inn, men da skal det vedlegges en særskilt begrunnelse for det. Det er et skille mellom upubliserte arbeider som er antatt eller under publisering, og arbeider som har ligget lenge hos forfatteren uten å ha vært vurdert eller antatt for publisering.

Utdanningsfaglig kompetanse

Søkeren skal dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse gjennom en utdanningsfaglig mappe bestående av oversikt over søkerens praktiske erfaring og kompetanse, dokumentasjon og et kortfattet refleksjonsnotat.

Søkere som tidligere har fått vurdert og godkjent sin universitetspedagogiske basiskompetanse på førstestillingsnivå, må gjennom mappen dokumentere de utdanningsfaglige tilleggskravene som er angitt for professorkompetanse.

For søkere til professoropprykk som har oppnådd førstestilling uten godkjent universitetspedagogisk basiskompetanse, det vil si søkere som har blitt tilsatt under forutsetning om at slik kompetanse skal opparbeides innenfor en nærmere angitt frist, gjelder det at de enten må dokumentere at slik kompetanse er godkjent etter tilsetting, for eksempel gjennom kursbevis, eller de må inkludere dokumentasjon for tilsvarende utdanningsfaglig kompetanse i den utdanningsfaglige mappen. Komiteen vurderer da den utdanningsfaglige kompetansen for begge nivåer.

I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det ifølge reglementet ved UiB dokumenteres :

• Solid kompetanse og erfaring innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Vesentlige bidrag til systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
• Innsats og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

Det kreves bred erfaring med veiledning, fortrinnsvis på master/ ph.d.- nivå.

Normalt bør søkeren ha erfaring fra hoved- eller biveiledning av 8 masterstudenter og minst én ph.d.-kandidat. Ph.d.- og masterveiledning fra andre institusjoner enn der søkeren er ansatt, kan inngå i vurderingsgrunnlaget. I fagområder der tilfanget av studenter på master/ph.d. nivå er lite eller veiledningsvirksomheten har en annen form eller målgruppe, gjøres vurderingen av undervisningserfaring og veiledningserfaring i lys av dette. Det vises også til UiBs regler for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse.

Utdanningsfaglig kompetanse kan ikke kompensere for mangler ved den vitenskapelige kompetansen.

Detaljerte beskrivelser av kriterier og dokumentasjon som kan legges til grunn finnes i Regler for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse ved UiB.

Formidling og populærvitenskapelig virksomhet

Dokumentert populærvitenskap og annen formidling skal telle positivt i en helhetsvurdering. Det er søkerens ansvar å dokumentere sin kompetanse slik at det gir grunnlag for kvalitativ vurdering.

Den populærvitenskapelige virksomhet vil kunne dokumenteres ved avholdte foredrag, medieinnslag eller publiserte arbeid.