ORAL.DEM-studien

Omsorg for mennesker med fremskreden demens byr på unike utfordringer, spesielt når det gjelder å gjenkjenne når de nærmer seg livets slutt. Lancet-kommisjonen for “The value of death” fremhever viktigheten av denne fasen, og understreker behovet for rettidig identifisering for å legge til rette for god omsorg ved livets slutt. Til tross for hvor viktig dette stadiet er, blir munnhelse for demente pasienter ofte oversett i helsevesenet.

Personer med demens sliter ofte med grunnleggende munnhygiene på grunn av hukommelsestap og nedsatt motorikk. Dårlig munnhygiene og usunt kosthold resulterer i mange tannproblemer, inkludert karies og tannkjøttbetennelser. Disse utfordringene bidrar til underernæring, ubehag og dårligere allmennhelse. Å inkludere munnhelse i palliativ behandling hjelper forskerne med å finne gode måter til å forbedre situasjonen for demenspasientene og bedre forstå hva behovet er. 

Mål

Gjennom ORAL.DEM-studien tar vi sikte på å utvikle en gullstandard for vurdering av munnhelsesymptomer hos personer med demens i livets sluttfase. Vi vil utvikle en avansert metode til evaluering av munnhelsestatus, se etter potensielle endringer i mikrobiell profil og vurdere en eventuell ubalanse i molekylene i munnen. 

Vi vil arbeide for bedre munnhelse gjennom følgende prosedyrer:

1. Primær forebygging: Forebygging av munnsykdommer gjennom informasjon til helsepersonell på sykehjemmene om utfordringene ved munnpleie for personer med demens.  
2. Sekundær forebygging: Oppdage munnproblemer tidlig og sette inn tiltak for å stanse dårlig utvikling, ved å undersøke munnhelsetilstanden blant beboerne og foreta jevnlig oppfølging. 
3. Tertiær forebygging: Sende beboeren til videre tannbehandling når det er nødvendig, for å hindre at smerter i munnen gir ytterligere svekkelse og funksjonsnedsetting.  

Vi har som mål å rekruttere 150 voksne med demens i alderen 65 år og eldre, som bor på sykehjem og som mottar langtidspleie ved livets slutt. Hver sjette måned vil vi utføre kliniske vurderinger av munnslimhinnen, tannkjøttvev og spyttnivå, og registrere eventuelle problemer som karies og gingivitt. Kariesvurderingen vil følge WHOs retningslinjer. Spyttprøver vil bli samlet inn ved baseline og hver sjette måned for å måle pH og bufferkapasitet, mens plakkprøver vil bli analysert ved hjelp av Human Oral Microbial Identification Microarray (HOMIM). Gingivalvæske (GCF) vil også bli samlet inn for analyse. Totalt sett vil dette sikre en omfattende vurdering av munnhelsen til denne sårbare gruppen.

Samfunnsmessig betydning

Prosjektet skal resultere i et undervisningsopplegg for sykehjemmene, som skal bidra til å øke kompetansen til helsearbeiderne om akkurat dette temaet. 

En slik omfattende tilnærming vil ikke bare forbedre livskvaliteten for sårbare personer, men også reduserer helsekostnadene forårsaket av ubehandlede munnhelseproblemer, noe som til syvende og sist er til fordel for samfunnet som helhet.

Tannlegeekspertise med på laget

SEFAS samarbeider med Haraldsplass diakonale sykehus og Institutt for klinisk odontologi ved UiB i dette prosjektet. Forsker og tannlege Manal Ibrahim Mustafa Sharafeldin leder ORAL.DEM-studien. Professor Kamal Babikeir Elnour Mustafa, leder for Center for Translational Oral Research, bidrar også, og Farzana Haque er med som vitenskapelig assistent og jobber med kalibreringsprosesser og datainnsamling hos sykehjemspasienter med demens. Førsteamanuensis Ragnhild Eide Skogseth er med som spesialist i geriatri og skal lede utviklingen av kunnskapspakken. Fra 5D-teamet vil Monica Patrascu (systemforsker) overvåke dataanalysene, og en doktorgradsstudent i odontologi vil også bli rekruttert. Rune Samdal er brukerrepresentant i studien. 

Nåværende status

Datainnsamlingen startet i november 2024, med ti sykehjem i kø for deltakelse og mulighet for å inkludere flere ved behov. ORAL.DEM, som del av det større 5-D-prosjektet, er godkjent av Nasjonal etisk komité (NEM nr. 2023/166). Skriftlig informert samtykke innhentes for hver deltaker, noe som sikrer anonymitet og konfidensialitet. Deltakelse er frivillig, og all innhentet informasjon er konfidensiell.