Musikkterapi i barn og unges oppvekst

Bruk av musikkterapi forankres fra et rettighetsperspektiv i Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge 8. januar i 1991. Dette betyr at Norge plikter å følge konvensjonens 54 artikler. I 2003 ble barnekonvensjonen direkte inkorporert i norske lover.

Rettighetene i barnekonvensjonen er formulert som individuelle, universelle og moralske rettigheter. Konvensjonen bygger på samme måte som menneskerettighetene på verdier som autonomi, likhet og likeverd. Barnekonvensjonen er retningsgivende for alt sosialt arbeid, herunder musikkterapi, som foretas overfor barn og ungdom i alle samfunnets institusjoner. Det er vanlig å dele artiklene i barnekonvensjonen inn i tre typer rettigheter: provision – tilførsel av nødvendige ressurser for overlevelse, protection – som angår retten til beskyttelse og participation – som gjelder barns rett til deltagelse.

• Barneombudet (1991, 20. november). Hele barnekonvensjonen.
• Krüger, V. (2020). Music therapy in child welfare – bridging provision, protection and participation, Gilsum: Barcelona publishers. 
• McFerran, K. (2010). Adolescents, music and music therapy: Methods and techniques for clinicians, educators and students: Jessica Kingsley Publishers.
• McFerran, K. (2019). Adolescents and Music Therapy: Contextualized Recommendations for Research and Practice. 
• McFerran, K., Derrington, P., & Saarikallio, S. (2019). Handbook of music, adolescents, and wellbeing: Oxford, Oxford University Press.
• UNESCO and UN. (2024). Global Report on Early Childhood Care and Education.
• UNESCO (2022). What you need to know about inclusive education.
• UN Committee on the Rights of Persons with Disabilities (2016). General Comment No. 4 (2016) on the Right to Inclusive Education.
• United Nations. (2013). The State of the World’s Children 2013 Children with disabilities: From exclusion to inclusion.
• United Nations Convention on the Rights of the Child [UNCRC]. (2013). General comments No. 17 on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cultural life, and the arts (ar. 31). In The convention on the rights of the child. (Issue 3).
• Vaillancourt, G. (2012). Music therapy: A community approach to social justice. The Arts in Psychotherapy, 39(3), 173-178.

En oppsummering

Systematiske litteraturoversikter og effektstudier viser at musikkterapi kan ha en positiv innvirkning på barn og unges psykiske helse. For eksempel hjelper improvisasjonsbasert  musikkterapi ungdommer med rusproblemer mot depresjonssymptomer (Albornoz, 2011); det å rappe og synge hjelper ungdommer å forbedre både søvn og emosjonell selvregulering (Uhlig, Groot, Jansen, Scherder, 2019); musikkterapi kan hjelpe pårørende å støtte egne barn i deres traumebearbeidelse (Colegrove, Havighurst, Kehoe & Jacobsen, 2018).

Effektstudiene viser at musikkterapi er virksom for barn og unge som har utfordringer med sin psykiske helse, og sosiale fungering. Studiene viser hvordan musikkterapi kan anvendes i forebyggende arbeid med barn og unge med tanke på å fremme motivasjon, utvikle sosiale relasjoner og utvikle forståelse av eget følelsesliv.

Musikkterapi reduserer

• Angst
• Depresjon
• Konfliktatferd

Musikkterapi bedrer

• Emosjonell selvregulering
• Tilstedeværelse
• Selvfølelse

Effektstudier

• Albornoz, Y. (2011). The effects of group improvisational music therapy on depression in adolescents and adults with substance abuse: A randomized controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy, 20(3), 208-224.
• Colegrove, V. M., Havighurst, S. S., Kehoe, C. E., & Jacobsen, S. L. (2018). Pilot randomized controlled trial of Tuning Relationships with Music : Intervention for parents with a trauma history and their adolescent. Child abuse & neglect, 79, 259-268.
• Gold, C., Saarikallio, S., Crooke, A. H. D., & McFerran, K. S. (2017). Group Music Therapy as a Preventive Intervention for Young People at Risk: Cluster-Randomized Trial. Journal of music therapy, 54(2), 133-160.
• Jacobsen, S. L., McKinney, C. H., & Holck, U. (2014). Effects of a dyadic music therapy intervention on parent-child interaction, parent stress, and parent-child relationship in families with emotionally neglected children: A randomized controlled trial. Journal of music therapy, 51(4), 310-332.
• Porter, S., McConnell, T., McLaughlin, K., Lynn, F., Cardwell, C., Braiden, H. J., & Rogan, S. (2017). Music therapy for children and adolescents with behavioural and emotional problems: a randomised controlled trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(5), 586-594.
• Uhlig, S., Groot, J., Jansen, E., & Scherder, E. (2019). Rap & Sing music therapy and sleep in adolescents: A single-blind cluster randomized controlled trial. Nordic journal of music therapy, 28(1), 60-70.
• Uhlig, S., Jansen, E., & Scherder, E. (2018). ‘Being a bully isn’t very cool…’: Rap & Sing Music Therapy for enhanced emotional self-regulation in an adolescent school setting—A randomized controlled trial. Psychology of music, 46(4), 568-587.

Systematiske oversikter

• Geipel, J., Koenig, J., Hillecke, T. K., Resch, F., & Kaess, M. (2018). Music-based interventions to reduce internalizing symptoms in children and adolescents: A meta-analysis. Journal of affective disorders, 225, 647-656.
• Gold C., Saarikallio S.H., McFerran K. (2018). Music Therapy. I Levesque R.J.R. (eds) Encyclopedia of Adolescence. Springer, Cham.
• Gold, C., Voracek, M., & Wigram, T. (2004). Effects of music therapy for children and adolescents with psychopathology: a meta‐analysis. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45(6), 1054-1063.
• Gitman, K. (2010). The effects of music therapy on children and adolescents with mental or medical illness: A meta-analysis: State University of New York at Buffalo.
• McFerran, K. S., Garrido, S., & Saarikallio, S. (2016). A critical interpretive synthesis of the literature linking music and adolescent mental health. Youth & Society, 48(4), 521-538.

Forskning på barn og ungdommers erfaringer med musikkterapi viser at disse opplever dette som et godt og viktig tilbud. De opplever at musikken kan være med å skape en trygghet, gi mestringsfølelse og være et godt redskap for å knytte relasjoner. Mange forteller også at man gjennom musikkterapi kan få hjelp til å prosessere komplekse emosjoner, delta i jevnalderfellesskaper og bygge sosiale nettverk.

• Beckmann, H. B. (2013). Music, adolescents and health: Narratives about how young people use music as a health resource in daily life. I Musical life stories : narratives on health musicking, (s. 95-116). Oslo, NMH-publikasjoner.
• Krüger, V., Strandbu, A., & Stige, B. (2014). Musikkterapi som ettervernstiltak i barnevernet – deltakelse og jevnalderfellesskap. Tidsskriftet Norges Barnevern, 91(2-03), 79-93.
• Krüger, V., & Stige, B. (2015). Between rights and realities–music as a structuring resource in child welfare everyday life: a qualitative study. Nordic journal of music therapy, 24(2), 99-122.
• Krüger, V., Bolstad, N., & Stige, B. (2016). Hvorfor og hvordan utvikle musikkterapi i barnevernet? – Om tjenesteutvikling og forskning som samspillende sosiale praksiser. Tidsskriftet Norges Barnevern, 93(3-04), 322-338.
• Krüger, V., Nordanger, D. Ø., & Stige, B. (2018). Music therapy: Building bridges between a participatory approach and trauma-informed care in a child welfare setting. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy. 
• Krüger, V., Lexander, H., Fyhn, T., & Klette-Bøhler, K. (2024). Musisk medborgerskap – en studie av musikkverksted i forebyggende arbeid for unge. Fontene Forskning. 17(1), 18-31.
• Laiho, S. (2004). The psychological functions of music in adolescence. Nordic Journal of music therapy, 13(1), 47-63.
• North, A. C., Hargreaves, D. J., & O’Neill, S. A. (2000). The importance of music to adolescents. British Journal of Educational Psychology, 70(2), 255-272.
• Saarikallio, S., & Erkkilä, J. (2007). The role of music in adolescents’ mood regulation. Psychology of music, 35(1), 88-109.

Arbeidsområder for musikkterapi i arbeid med barn og unge

Musikkterapeutisk arbeid med barn og unge begrunnes gjerne i teoretiske perspektiver som spenner fra individ- til samfunnsorienterte forståelsesmodeller. Innen barn og unges psykiske helse så arbeider musikkterapeuter innenfor mange ulike kontekster. Videre følger en beskrivelse av  fire utvalgte kontekster: Familieterapi, fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og skole. Disse kategoriene er representative og praksisnære for musikkterapien i Norge. Det finnes også mye forskning innen tilgrensende praksiser i Norge som er utelatt enten grunnet manglende fokus på psykisk helse eller aldersspredninger over denne beskrivelsens omfang (+23 år).

Musikkterapi og familier

Musikkterapeuter som jobber med familier fokuserer mot relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. Musikkterapi er også relevant i arbeidet med å vurdere interaksjonen mellom foreldre og barn. Denne vurderingen gjøres ofte i tverrfaglige team.

Musikkterapi kan gi kunnskap om symptomer på problemområder, hvordan foreldre og barn samarbeider, foreldrenes evne til å møte sine barns behov, og hvordan kommunisere og samhandle med dem.

Begrepet tidlig intervensjon refererer til hva som er gjort tidlig i livet for å påvirke barnets utvikling. Tiltakene kan omfatte ulike pedagogiske, terapeutiske og utviklende aktiviteter, samt støttenettverk av en offentlig og personlig karakter.

Litteraturen understreker viktigheten av å påvirke utviklingsløpet av utsatte barn med systematiske tiltak så tidlig som mulig.

• Abad, V., & Edwards, J. (2004). Strengthening families: A role for music therapy in contributing to family-centered care. Australian Journal of Music Therapy, 15, 3–18.
• Cotter, K. E., & Krüger, V. (2024). Music therapy and family systems theory. In B. Wheeler, A. Dos Santos, & M. Viega (Eds.), Music therapy handbook. Guildford Press.
• Fairchild, R., & Sheridan, J. (2018). Strengthening Bonds between Children, Young People, and their Families after Family Violence. Voices: A World Forum for Music Therapy, 18(4), 1-13.
• Fansler, V. (2018). Musical assessment of child perceptions in changing family situations. Voices: A world forum for music therapy, 18(4).
• Jacobsen, S. L., & McKinney, C. H. (2015). A music therapy tool for assessing parent–child interaction in cases of emotional neglect. Journal of Child and Family Studies, 24(7), 2164-2173.
• Jacobsen, S. L., & Thompson, G. (2017). Music Therapy with Families : Therapeutic Approaches and Theoretical Perspectives. London: Jessica Kingsley Publishers.
• Jacobsen, S. L. (2019). Musikterapi i udredning og behandling af udsatte børn og familier. Tidsskriftet Norges Barnevern, 96(1-02), 56-68.
• Mitchell, E. (2017). Music therapy for the child or the family? The flexible and varied role of the music therapist within the home setting. British journal of music therapy. 31(1), 39-42.
• Oldfield, A. (2017). The first ‘themed’ British journal of music therapy: An introduction to music therapy with families. British journal of music therapy. 31(1), 5-11.
• Pasiali, V. (2012a). Resilience, music therapy, and human adaptation: Nurturing young children and families. Nordic journal of music therapy, 21(1), 36-56.
• Pasiali, V. (2012b). Supporting parent-child interactions: Music therapy as an intervention for promoting mutually responsive orientation. Journal of music therapy, 49(3), 303-334.
• Yang, Y.-H. (2016). Parents and young children with disabilities: The effects of a home-based music therapy program on parent-child interactions. Journal of music therapy, 53(1), 27-54. 

Musikkterapi og fosterhjem

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barneverntjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

Musikkterapeuter som arbeider innenfor dette feltet har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom boliger, tiltak, skole og biologisk familie. Musikkterapi anvendt i fosterhjem kan bidra til å skape nettverk og bearbeide relasjonsbrudd.

Musikkterapien kan være en arena der man kan arbeide med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner. Et viktig poeng er at man bør samarbeide med saksbehandler og fosterfamilie for å sikre en generalisering av disse ferdighetene.

Aktuelle tilnærminger for barn og unge i fosterhjem kan være improvisasjon, sangskriving, musikklytting og musikkopptak.

• Layman, D., Hussey, D., & Laing, S. (2002). Foster care trends in the United States: Ramifications for music therapists. Music therapy perspectives, 20(1), 38–46.
• Austin, D. (2007). Lifesongs: music therapy with adolescents in foster care. I Camillieri, V (Red), Healing the Inner City Child: Creative Arts Therapy with At-risk Youth (s. 92-103). London, Jessica Kingsley Publishers.
• Mandal, A. B., & Bergset, L. J. (2016). Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk. I I transitt – mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern (s. 143-156). Oslo, NMH-publikasjoner.
• Stuart, K. (2018). Musical ripples and reflections: the story of Charlie, his music and his new foster family. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy, 18(4).
• Zanders, M. L. (2012). The musical and personal biographies of adolescents with foster care experience. I Collected Work: Qualitative inquiries in music therapy. VII, (s. 71-109). Gilsum, Barcelona Publishers.
• Zanders, M. L. (2015). Music Therapy Practices and Processes with Foster-Care Youth: Formulating an Approach to Clinical Work. Music Therapy Perspectives, 33(2), 97-107.
• Zanders, M. L., Midach, M., Waldmeier, L., & Barros, B. (2018). A reflexive music therapy clinical introspection in working with foster care youth. Voices: A world forum for music therapy, 18(4).

Musikkterapi og barneverninstitusjoner

Barneverninstitusjonene i Norge drives av det offentlige (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og kommunene), ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har etter barnevernloven ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner, og godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner. Det finnes ulike type institusjoner i Norge og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år blir som regel plassert i fosterhjem. Når ungdommene bor på barnevernsinstitusjonen deltar de i dagliglivet på institusjonen, går på vanlig skole og deltar på fritidsaktiviteter. De aller fleste har kontakt og samvær med egen familie.

Musikkterapi kan utgjøre en kontekst for ferdighetstrening og kompetanseutvikling som handler om å lære seg nødvendige «lifeskills». Dette er viktig fordi barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon flytter for seg selv mye tidligere i livet enn ungdom som bor hjemme hos mor og/eller far.

Det å flytte for seg selv krever også kompetanse til å mestre relasjoner i forhold til relevante instanser og personer, som for eksempel samboer, huseier, arbeidsgiver, utdanningsinstitusjoner eller arbeidskontor. På den praktiske siden handler det blant annet om å kunne balansere et personlig budsjett og beherske aktiviteter som å lage mat, vaske klær og holde boligen i orden.

• Krüger, V., Murphy, K., Wilhelmsen, C. & Nordanger, D. (2023). Music therapy for adolescents in a child welfare setting - a qualitative interview study, British Journal of Music Therapy.
• Krüger, V., Torstuen, E. & Høiseth, T. (2021). Muligheter og utfordringer i oppstartsfasen av et musikkterapeutisk tiltak på en nyoppstartet barnevernsinstitusjon – en kvalitativt eksplorerende studie, Musikkterapi, 2(21), 4-21.
• Krüger, V. (2019). Music as a structuring resource in identity formation processes by adolescents engaging in music therapy – a case study from a Norwegian child welfare setting. I McFerran, K., Derrington, P. & Saarikallio, S., (Red), Handbook of Music, Adolescents, and Wellbeing. (s. 127-138).
• Krüger, V., Nordanger, D. Ø., & Stige, B. (2018). Music therapy: Building bridges between a participatory approach and trauma-informed care in a child welfare setting. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy.
• Krüger, V., Bolstad, N., & Stige, B. (2016). Hvorfor og hvordan utvikle musikkterapi i barnevernet? – Om tjenesteutvikling og forskning som samspillende sosiale praksiser. Tidsskriftet Norges Barnevern, 93(3-04), 322-338.
• Krüger, V., & Stige, B. (2015). Between rights and realities–music as a structuring resource in child welfare everyday life: a qualitative study. Nordic journal of music therapy, 24(2), 99-122.
• Nebelung, I., & Stensæth, K. (2018). Humanistic music therapy in the child welfare: Reflections on the label ‘humanistic music therapy’ and its correlation with the visions of the leaders of a new child welfare institution for adolescents. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy, 18(4).
• Wilhelmsen, C., & Fuhr, G. (2018). Reflections on practice: Three examples of relational music therapy practice with adolescents in child welfare services. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy, 18(4).
• Fouché, S., & Stevens, M. (2018). Co-creating spaces for resilience to flourish: A community music therapy project in Cape Town, South Africa. Collected Work: Voices: A world forum for music therapy, 18(4).

Musikkterapi og barnehage/førskole

Musikkterapi i barnehage og førskole er en helsefremmende og pedagogisk metode som støtter barns utvikling gjennom musikkaktiviteter. Ved bruk av sang, instrumenter, bevegelse og lytting skapes et trygt rom hvor barna kan uttrykke følelser, utvikle sosiale ferdigheter, styrke selvfølelse og oppleve mestring. Musikkterapi fremmer også språkutvikling, motorisk koordinasjon og samhandling mellom barn, samt gir dem muligheten til å utforske kreativitet på en lekende og naturlig måte. For barn med spesielle behov kan musikkterapi være et viktig verktøy for tilpasning og inkludering i fellesskapet.

• Berget, J. A., Senneseth, T., & Stige, B. (2023). Mattering through Music: A Community Psychology Study of the Ripple Effects of Music Therapy in Preschool. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, (Vol. 60, pp. 80–88).
• Birch, J., & Thompson, G. (2023). Exploring Music Therapy Research in Preschool Settings that Include Children with Disabilities: A Scoping Review. The Journal of Music Therapy, 60(1), 64–97.
• Helle-Valle, A., Binder, P.-E., Anderssen, N., & Stige, B. (2017). Is restlessness best understood as a process? Reflecting on four boys’ restlessness during music therapy in kindergarten. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being, 12(sup1), 1298266–15.
• Metell, M. (2023). Disabled Children’s Access to Music. Music’s Transformational Potential and Music Therapy’s Dis/enabling Role in Making Music Accessible. In A. E. Beckett & A.-M. Callus (Eds.), The Routledge International Handbook of Children’s Rights and Disability.

Musikkterapi og skole

Musikkterapi brukes innenfor skolen for å møte barn og unges behov for tilpasset opplæring. Musikkterapi i skolen bør gjøres på en slik måte at det foreligger samarbeid mellom ulike faggrupper og etater, og ikke minst, at barn og unge gis en stemme når praksis og eventuelt forskning skal utvikles.

Det å satse på musikkterapi i skolen kan sees i sammenheng med lovverk som sier at alle barn og unge har rett til læring i spennet mellom formell, uformell og ikke-formell læring.

Det å tilrettelegge praksis som er med på å styrke barn og unges helhetlige læringsmiljø er i tråd med OECDs ideal om å utvikle sosioemosjonell læring for ”det hele mennesket”.

I skolen kan musikken brukes som en helseressurs i hverdagen når målet forebygging. Dette krever en interesse for barn og unges musikalske identitet.

• Cobbett, S. (2016). Reaching the hard to reach: quantitative and qualitative evaluation of school-based arts therapies with young people with social, emotional and behavioural difficulties. Emotional and Behavioural Difficulties, 21(4), 403-415.
• Crooke, A. (2016). Extrinsic Versus Intrinsic Benefits: Challenging Categories Used to Define the Value of Music in Schools. Voices: A World Forum for Music Therapy, 16(2).
• Devlin, K., Johnston, M., & Johnston, C. (2024). Making Mistakes Together: Therapy Participant, Parent, and Therapist Perspectives on Music Therapy in Two Different Settings. Music Therapy Perspectives, 2024; miae007.
• Felsenstein, R. (2013). From uprooting to replanting: On post-trauma group music therapy for pre-school children. Nordic Journal of Music Therapy, 22(1), 69-85.
• Hunt, M. (2005). Action Research and Music Therapy: Group Music Therapy with Young Refugees in a School Community. Voices: A World Forum for Music Therapy, 5(2).
• Kelly, K. (2011). Supporting attachments in vulnerable families through an early intervention school-based group music therapy programme. I Music therapy and parent-infant bonding, (s. 101-114). Oxford: Oxford University Press.
• Krüger, V., Crooke, A., Solberg, D. & Sæle, E. (2022). Exploring the potential for music     therapy to support 21st Century education goals: interviews with six Norwegian teachers, Voices, A World Forum for Music Therapy, inpress.
• Krüger, V. & Hvidsten, B. (2020). Et utviklingsøkologisk perspektiv på hvordan musikk    kan brukes i forebyggende arbeid for elever på ungdomstrinnet – For da ødelegger du for de andre i bandet. In Söderlund, G. Hvidsten, B. & Kuginyte-Arlauskiene, K. (Eds.). Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk i teori og praksis. Undertittel: Innenfor eller utenfor. Bergen: Fagbokforlaget.
• Krüger, V., Eunice, M., Addessis, A., Rüütel, E., Warner, C., Carvalho, A., & Bunt, L. (2020). Learning how to learn: The role of music and other expressive arts in responding to Early Leaving from Education and Training (ELET) in the STALWARTS project. Voices: A World Forum for Music Therapy, 20(3), 17.
• Krüger, V., Risnes, T., Nilsen, C. S., & Høiseth, T. (2019). Musikkterapi og skoledeltakelse for ungdommer med barnevernsbakgrunn – en casestudie. Tidsskriftet Norges Barnevern, 96(1-02), 40-55.
• Krüger, V. (2016). Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov–et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis. I: I transitt – mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern, s. 63-80. Oslo, NMH-publikasjoner.
• Ledger, A. (2011). Extending group music therapy to families in schools: A reflection on practical and professional aspects. I: Music therapy and parent-infant bonding. (s. 127-140). Oxford: Oxford University Press.
• McFerran, K. S., & Wölfl, A. (2015). Music, Violence and Music Therapy with Young People in Schools: A Position Paper. Voices: A World Forum for Music Therapy, 15(2).
• McFerran, K. S., Crooke, A. H. D., & Bolger, L. (2017). Promoting engagement in school through tailored music programs. International Journal of Education & the Arts, 18(3).
• Metell, M. & Leza, J. (2023). Exploring Queer Theories as a Framework for Anti-Oppressive Music Therapy Practice with Neurodivergent Children and Youth. In C. A. Lee: The Oxford Handbook of Queer and Trans Music Therapy. Oxford University Press.
• Mössler, K., Halstead, J., Metell, M., Gottschewski, K., & Schmid, W. (2022). “The room is a mess”: Exploring the co-creation of space for attunement dynamics between an autistic child and a non-autistic music therapist. Nordic Journal of Music Therapy, 1– 21.
• Nöecker-Ribaupierre, M., & Wöelfl, A. (2010). Music to counter violence: a preventative approach for working with adolescents in schools. Nordic Journal of Music Therapy, 19(2), 151-161.
• Rickson, D. (2012). Music therapy school consultation: A unique practice. Nordic Journal of Music Therapy, 21(3), 268–285.
• Rickson, D., & McFerran, K. S. (2014). Creating music cultures in the schools : a perspective from community music therapy (1st ed.). Barcelona Publishers.
• Shaw, C. & Metell, M. (in print). Music Therapy and Disability. In B. Wheeler, M. Ciega & A. dos Santos (in print). Music Therapy Handbook.
• Snow, S., & D’Amico, M. (2010). The drum circle project: A qualitative study with at-risk youth in a school setting. Canadian journal of music therapy, 16(1), 12-39.

Musikkterapi for barn med flyktningbakgrunn

Musikkterapi for barn og unge med flyktningbakgrunn har et sterkt rasjonale basert på musikkens evne til å skape trygghet, uttrykk, og tilhørighet i krevende livssituasjoner. Mange flyktningbarn har opplevd traumer, tap og store omveltninger som kan påvirke deres psykiske helse og sosiale fungering. Musikkterapi tilbyr et ikke-verbalt medium hvor barn kan uttrykke følelser og bearbeide erfaringer uten å være avhengig av språklige ferdigheter, noe som er spesielt viktig for de som ikke behersker vertslandets språk. Samtidig kan musikk fremme fellesskap og identitet ved å bygge broer mellom kulturelle forskjeller, styrke selvfølelse og skape en følelse av mestring. Ved å integrere musikkterapi i flyktningarbeid kan terapeuter hjelpe barn og unge med å gjenoppbygge trygghet, etablere tilknytning og utvikle verktøy for emosjonell regulering og sosial samhandling, noe som er viktig for deres psykososiale tilpasning.

• Baker, F., & Jones, C. (2006). The effect of music therapy services on classroom behaviours of newly arrived refugee students in Australia: A pilot study. Emotional and Behavioural Difficulties, 11(4), 249-260.
• Curtis, S., & Vaillancourt, G. (2012). The children’s right to music project. Voices: A World Forum for Music Therapy, 12(3).
• Einarsen, O. K., Krüger, V., Engebretsen, I. M. S., & Stige, B. (2024). Collaboration Between Social Workers and Music Therapists in a Child Welfare Context for Unaccompanied Refugee Children: A Focus Group Study. Voices: A World Forum for Music Therapy, 24(3).
• Enge, K. E. A., & Stige, B. (2022). Musical pathways to the peer community: A collective case study of refugee children’s use of music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 31(1), 7–24.
• Heynen, E., Bruls, V., van Goor, S., Pat-El, R., Schoot, T., & van Hooren, S. (2022). A Music Therapy Intervention for Refugee Children and Adolescents in Schools: A Process Evaluation Using a Mixed Method Design. Children (Basel, Switzerland), 9(10).
• Krüger, V., & Diaz, E. (2023). The potential to meet the needs of refugees and other migrants through music therapy. The Lancet Regional Health. Europe, 29, 100637.
• Mallon, T., & Antink, M. H. (2021). The sound of lost homes: Introducing the COVER model. Theoretical framework and practical insight into music therapy with refugees and asylum seekers. Voices: A World Forum for Music Therapy, 21(2).
• Roaldsnes, M. H. (2017). Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige flyktningar. Ein kvalitativ studie av ei musikkgruppe for ungdom med bakgrunn som einslege flyktningbarn [Music in health promoting work with unaccompanied minor refugees. A qualitative study of a music group for adolescents with a background as unaccompanied minor refugees] (Doctoral dissertation). Norwegian Academy of Music.
• Storsve, V., Westbye, I. A., & Ruud, E. (2010). Hope and recognition: A music project among youth in a Palestinian refugee camp. Voices: A World Forum for Music Therapy, 10(1).
• Weiss, C., & Bensimon, M. (2019). Group music therapy with uprooted teenagers: The importance of structure. Nordic Journal of Music Therapy, 29(1), 20-35.

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og barn og unges oppvekst

• 2020 Krüger, V. “Om musikk som verktøy i skolen” (podcast)
• 2019 Hver øving var som en bursdag 
• 2017 Systematisk bruk av musikk er en lite utnyttet ressurs i skolens pedagogiske prosjekt
• 2016 Ungdomsskoler arrangerer festival i Loddefjord
• 2016 Musikk: ein ressurs for barn og unge i barnevernet? 
• 2015 Intervju med medlemmer av Kom Nærmere, nrk.no
• 2015 Kronikk skrevet av Viggo Krüger og Astrid Strandbu, Bergens Tidende 
• 2014 Bergens Tidende. Innslag om revygruppen Kom Nærmere
• 2012 Intervju og innslag med medlemmer fra Kom nærmere, NRK 1 TV, Lørdagsrevyen 

Musikkterapeutdanninger i Norge

• Master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole
• Master i musikkterapi ved Universitetet i Bergen

Supplerende utdanningstilbud finnes også, både på bachelor- og ph.d.-nivå, se:

• Polyfons oversikt over utdanningstilbud innen musikkterapi / musikk og helse

Arbeidsgrupper og nasjonalt nettverk

• Polyfons arbeidsgruppe for barn og unges oppvekst
• Ulike nettverk og grupper for og med musikkterapeuter

Pågående forskningsprosjekter

• Ved CREMAH, NMH
• Ved GAMUT, UiB
• Ved GAMUT, NORCE

Fagpersoner i Norge som forsker på musikkterapi og psykisk helse

Forskningssentrene GAMUT ved UiB/NORCE og CREMAH ved Norges musikkhøgskole bidrar i den internasjonale forskingsfronten på feltet.

Ta gjerne kontakt med forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og barn og unges psykisk helse.

• Guro Parr Klyve, Helse Bergen
• Kaja Elise Enge, Bergen kommune
• Viggo Krüger, UiB/NORCE/GAMUT
• Maren Metell, UiB/GAMUT
• Christian Gold, NORCE/UiB/GAMUT
• Claire Ghetti, UiB/GAMUT
• Merete Holme, NMH/CREMAH
• Monika Overå, NMH/CREMAH
• Jörg Assmus, NORCE/GAMUT
• Brynjulf Stige, UiB/GAMUT