Etablering og utvikling av praksis

Musikkterapipraksis kan springe ut av internasjonal forsking og nasjonale føringar, av lokale behov og initiativ, og (som oftat) av ein kombinasjon av desse.   

• Internasjonal forsking og nasjonale føringar: Forsking og nasjonale retningslinjer bidreg til å setje systematisk implementering av musikkterapi på kartet. Sjå Polyfons kunnskapsbeskrivingar for ei oversikt. 
• Lokale behov og initiativ: Ei lokal vurdering av korleis musikkterapi kan bidra til å løyse utfordringar i tilbod og tenester speler ofte inn. Som eit eksempel på ei slik lokal vurdering som også byggjer på internasjonal forsking og nasjonale føringar, sjå Bergen kommunes Rapport om implementering av musikkterapi i Barne- og familiehjelpen.

Kanskje har ein behov for meir informasjon om musikkterapeutisk praksis før ein tar initiativ til å etablere praksis. Nasjonal behandlingstekst for musikkterapi brukast av dei fleste helseføretaka som tilbyr musikkterapi og gjev ei enkel beskriving av musikkterapeutisk praksis. Ei anna kjelde til informasjon er seks korte filmar produserte av Nasjonalt nettverk for musikkterapi – psykisk helse og rus. Desse gjev eit innblikk i kva musikkterapi kan vere og bety. 

Kunnskapsgrunnlaget, nasjonale føringar og brukarane og brukarorganisasjonane sitt engasjement tilseier at tilbod og tenester innan musikkterapi i kommunar og helseføretak vil verte mykje meir vanleg enn det har vore. Her er tre eksempel på vegar ein kan gå for oppretting av musikkterapeutstillingar:

• Innanfor etablerte budsjettrammer: Med utgangspunkt i eksisterande kunnskapsgrunnlag og nasjonale tilrådingar har fleire kommunar og helseføretak prioritert musikkterapeutstillingar som ein integrert del av det tilbodet og dei tenestene dei gjev. Det er t.d. slik Haukeland universitetssjukehus har bygd opp eit tosifra tal musikkterapeutstillingar.
• Gjennom solid planforankring: Både kommunar og helseføretak kan i tillegg velje å forankre musikkterapitenester og -tilbod i aktuelt planverk. Det kan vere meir tidkrevjande enn "berre å setje i gong", men kan sikre at tenestene og tilboda vert meir robuste og fagleg integrerte. Dette er t.d. slik Bergen kommune har bygd opp musikkterapeutstillingar innan Barne- og familiehjelpen.
• Gjennom prosjektutvikling: Trass i internasjonal forsking, nasjonale føringar og lokale behov og initiativ, kan ein i somme tilfelle oppleve etablering av musikkterapitilbod og -tenester som noko nytt og innovativt. Då kan det vere tenleg å prøve å skaffe prosjektfinansiering i ein startfase, som grunnlag for framtidig prioritering og planforankring. Helsedirektoratet, KS, Statsforvalteren, Stiftelsen Dam og en rekke fond og stiftingar er aktuelle finansieringskjelder i slike tilfelle. Mange kommunar og helseføretak vil ha eigne personar eller avdelingar som arbeider med prosjektutvikling. Klyngedeltakarar kan søkje Polyfon om råd, støtte og eventuell deltaking i slike prosessar.               

Nokre ressursar som kan vere til hjelp ved etablering av praksis:

Polyfons rådgjeving ved etablering av musikkterapipraksis

Alle klyngedeltakarar kan ved behov få rådgjeving og støtte frå klyngas sekretariat ved etablering av praksis. Potensielle klyngedeltakarar er også velkomne til å ta kontakt.

I samarbeid med med Creo, CREMAH og GAMUT, har Polyfon også utarbeidd nokre heilt enkle råd ved tilsetjing av musikkterapeut.

Etableringshandbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetenester

Etableringshandboka gjev konkret og praktisk informasjon om forankring og implementering av musikkterapi i helsetenestene:

Kielland, T., Solli, H. P., & Trondalen, G. (2020). Etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste. Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH). Norges musikkhøgskole.

Musikkterapistudentar ved Noregs musikkhøgskole og/eller Griegakademiet (UiB) kan vere ressursar i utvikling av praksis, dersom det vert lagt til rette på ein god måte, med rom for studentanes læringsprosess (sjå Polyfons lenkesamling for kontaktinfo). Nokre eksempel på ulike måtar studentar kan involverast på:

• Studentar kan i samarbeid med tenestene og anten forskingssenteret CREMAH eller GAMUT søkje om eit Polyfon sommarstipend for ei brukarundersøking eller ei anna undersøking som kan byggje føresetnader for utvikling av praksis.
• Studentar kan skrive masteroppgåva si i samarbeid med tenestene og (som regel) CREMAH eller GAMUT
• Delar av ein musikkterapistudent sin praksis kan også knytast til tenesteutvikling i ein kommune eller eit helseføretak       

Polyfon oppmodar sterkt til å ta i bruk erfaringskompetanse i utforming, gjennomføring og evaluering av praksisar innan musikkterapi / musikk og helse. Det er lovfesta og det sikrar både kvalitet i og relevans av tenester.

Kunnskapsklyngas koordinator har, i samråd med klyngas Erfaringspanel, utarbeidd ein rettleiar for brukarmedverknad i utvikling av praksis. Her finn du:

• Konkrete råd frå Polyfons Erfaringspanel
• Informasjon om brukarmedverknad som lovfesta rett
• Aktuelle kurs og utdanningstilbod
• Relevant litteratur
• Lenker til nettsider
• Råd om satsar for godtgjersle ved brukarnedverknad

Kvalitetssikring handlar om å evaluere musikkterapitilboda, for å sikre at dei gjev forventa resultat.

Brukarundersøkingar er ein viktig del av dette. 

Rusfeltets hovudorganisasjon har samla lenker til fleire brukarundersøkingar innan rus- og psykisk helsefeltet. 

Nedanfor gjev vi døme på kvalitative studiar av implementering og praksisutvikling, med større eller mindre innslag av samskaping der både erfaringskompetanse og fagkompetanse inngår. I framtida vil det vere tenleg både å vidareutvikle denne type forsking og å supplere med kvantitativ implementeringsforsking.

Kristiansen, F. A., Stige, B. & Helle-Valle, A. (2023). Characteristics of music therapy with beneficial impacts on agitation in dementia. Voices: A World Forum for Music Therapy, 23(2). 

Rolvsjord, R. (2018). Music therapy in a recovery-oriented unit: a qualitative study of users’ and staff’s experiences with music therapy in mental health care. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 21(1-2). 

Tuastad, L., Johansen, B., Østerholt, A.L., Nielsen, I. & Hansen McIvor, D.S. (2023). Being a person who plays in a band rather than being a person with a mental illness playing in a band: A qualitative study of stigma in the context of music therapy in mental health aftercare, Nordic Journal of Music Therapy, 32(2), 121-139. 

Ødegaard, C., Engebretsen, I., Veseth, M., Blindheim, A. & Stige, B. (2022). Health care workers’ perspectives on the challenges and possibilities of music therapy within medication-free treatment services. Nordic Journal of Music Therapy, 32(3), 241-259. 

Polyfon gjev støtte til studiar av implementering, inkludert studiar som veks ut av kvalitetssikring og brukarundersøkingar. Dei to mest relevante støtteordningane er sommarstipend og forskingsstøtte:

Polyfon lyser ut sommarstipend for klyngas musikkterapistudentar kvart år, med søknadsfrist 1. februar. 

Tilsette hjå Polyfons klyngedeltakar kan søkje om forskingsstøtte. Årlege søknadsfristar er 1. februar og 1. oktober.