Ph.d-studie anbefaler økt fokus på verdighet ved livets slutt

Ph.d.-studien anser verdighetsbevarende omsorg som en viktig dimensjon i sykepleien overfor pasienter som ønsker å tilbringe sin siste levetid hjemme. Hittil er kunnskapen på dette feltet sparsom. Gjennom kvalitative intervjuer og deltakende observasjon undersøker ph.d.-kandidat Katrine Staats hvilke faktorer som fremmer og hemmer en verdig avslutning på livet.

Prosjektets mål er å knytte forskning tettere opp mot helse- og omsorgsutfordringene som innbyggere står overfor i kommune-Norge. I møte med eldre kvinner med uhelbredelig kreft, pårørende, kreftsykepleiere og fastleger finner ph.d.-studien at verdighet avhenger av pasientens muligheter til å opprettholde kontroll i livet, bevare egenverd og det å bli sett som et individ. Også muligheten til å opprettholde sin livsrolle i sitt eget hjem og håp blir sett på som viktige kilder til verdighet. Undersøkelsen viser at tilgang og kvalitet på pleie og omsorg, samt friheten til å bestemme over sitt eget liv når helsetilstanden endret seg, vurderes som viktigere enn muligheten til å bo i sitt eget hjem.

Må ta hensyn til kjønnsforskjeller
Uavhengig av det fysiske stedet kvinnene i undersøkelsen oppholdt seg, svarer flere at de opplever krenkelser i relasjonelle forhold. Dette som følge av situasjoner preget av manglende varhet, helsepersonells manglende kjennskap til deres situasjon, og opplevelser av å bli behandlet som et ledd i et større system.

Kvinners kjønnsspesifikke behov når livet går mot slutten og det å leve med uhelbredelig kreftsykdom er gjenstand for store kunnskapsmangler. Prosjektet anbefaler en forankring av kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger, samt økt oppmerksomhet knyttet til etisk refleksjon ved livets slutt i kommunehelsetjenesten. Fordi kjønnene er forskjellige og kvinner lever lenger enn menn kreves det noen ganger andre virkemidler ovenfor kvinnelige pasienter.

Ph.d.-studien anbefaler økt fokus på verdighetsbevarende omsorg både i utdanningen og arbeidslivet til helsepersonell som møter eldre kvinner ved livets slutt.

Til tross for et ønske om å være hjemme var det flere forhold rundt kvinnene som ble erfart som viktigere enn det fysiske stedet de oppholdt seg. Dette dreide seg om tilgang og kvaliteten på pleie og omsorg, samt friheten til å bestemme over sitt eget liv når helsetilstanden endret seg. Uavhengig av sted, opplevde flere kvinner krenkelser i relasjonelle forhold med andre. Slike situasjoner var preget av manglende varhet, helsepersonells manglende kjennskap til deres situasjon, og opplevelser av å bli behandlet som et ledd i et større system.