Hjem
Senter for alders- og sykehjemsmedisin
Forskning

ActiveAgeing – Helgetun

Helgetun-grenen av ActiveAging-studien utforsker hvordan det å leve i et nyskapende bomiljø med sosialt fellesskap kan påvirke livet til eldre voksne, ved hjelp av en kvalitativ tilnærming.

En gruppe eldre som smiler og jobber sammen i en grønnsakshage.
På Helgetun kan man delta i mange felles aktiviteter, blant annet hage- og gårdsarbeid.
Foto/ill.:
GC Rieber Fondene

Hovedinnhold

Kroniske, komplekse sykdommer, inkludert aldersrelaterte nevrologiske sykdommer, utgjør en av de største utfordringene vitenskapen og samfunnet står overfor i dag. Mange vil måtte flytte på sykehjem der de kanskje ikke ønsker å være, og som samfunnet får stadig større vanskeligheter med å finansiere. Demografiske studier viser at pasientantallet vil fortsette å vokse, og eldre voksne med komplekse sykdommer utgjør i økende grad store utfordringer for helsetilbudet i det 21. århundre. SEFAS forsker på løsninger, og noen av våre fokusområder er smarte boligløsninger og ny helseteknologi. Helseomsorg i dag er svært kostbart, og ensomhet er en reell trussel. Selvhjulpenhet og selvstendighet bør være mulig med samtidig direkte tilgang til sosiale aktiviteter og helsetjenester. Vi ønsker å utforske og bruke ny teknologi og smarte bygninger med bærekraftige forretningsmodeller for å legge til rette for et samfunn med nyskapende eldreomsorg, og se på hvordan vi mer effektivt kan sette ny vitenskapelig kunnskap ut i praktisk handling. Et slikt pilotprosjekt er Helgetun, bygget og finansiert av GC Rieber Fondene.

Helgetun er et fellesskapsbasert bomiljø for eldre i et landlig område i Bergen. De første beboerne flyttet inn i 2019, og Helgetun fremmer aktiv aldring ved å legge til rette for mental, sosial og fysisk deltakelse. Det består av 31 utleieleiligheter og flere fellesfasiliteter. På Helgetun kan beboerne delta i flere gruppeaktiviteter, blant annet synge i kor, være med på sosiale turer, spille bridge, danse, jobbe som frivillig i barnehagen, jobbe på gård, gjøre hagearbeid og støtte naboene i det nærliggende Helgeseter aldershjem. Blant fasilitetene er det et fellesrom for sosiale aktiviteter og et drivhus for kulturelle arrangementer.

Målet med denne studien er å evaluere hvordan denne måten å leve på kan redusere ensomhet og potensielt forsinke utviklingen av kroniske komplekse sykdommer, slik at folk kan bo lenger selvstendig hjemme. Basert på observasjoner, intervjuer og sensordata fra bærbare enheter undersøker vi hvordan det å bo på Helgetun påvirker livssituasjonen til beboerne.

Team

Professor Bettina Husebø leder prosjektet, og molekylærbiolog Elise Førsund er ansatt som doktorgradsstipendiat i prosjektet. Elise utfører kvalitativ forskning for å få rikholdige og detaljerte data om bomiljøet, basert på beboernes egne erfaringer. Postdoktor Monica Patrascu er systemingeniør med lang erfaring i kunstig intelligens og kontrollsystemer, og foretar digital signalbehandling der hun ser etter mønstre i dataene som viser oss informasjon om livsstil og aktivitetsnivå hos beboerne. Rune Samdal er med som brukerrepresentant, mens Juan Carlos Torrado Vidal og Stein Erik Fæø bidrar med erfaring med kvalitative analyser som medveiledere for stipendiaten. 

Del av en tosidig studie

ActiveAging-studien består av to grener – Helgetun-grenen og DIGI.PARK-grenen. DIGI.PARK er en observasjonsstudie basert på kvantitativ forskning, og utforsker bruken av bærbare sensorenheter for registrering av symptomer hos hjemmeboende personer med Parkinsons sykdom. Se mer informasjon om DIGI.PARK på denne siden

Status

Tre vitenskapelige artikler er publisert/planlagt fra ActiveAgeing-studiens Helgetun-gren. Den første artikkelen ble publisert i Frontiers in Public Health i april 2024 med tittelen «Active ageing in community-based living environments: an ethnographic study». I denne studien identifiserte vi tre hovedfaktorer som er viktige for å legge til rette for aktiv aldring i slike bomiljø. Disse var «Opprettholde selvidentitet», «Oppleve vekst og utvikling» og «Føle tilhørighet». 

Den andre artikkelen utforsker en dypere forståelse av hvordan dette fellesskapet ble til og hvordan eldre voksne opplever denne prosessen, og vi ser på deltakernes historier om flyttingen til Helgetun. Til dette formålet brukte vi en narrativ tilnærming basert på ustrukturerte intervjuer, med hovedspørsmålet: «Kan du fortelle meg om når du flyttet til Helgetun?» Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan slike samfunn dannes og utvikler seg over tid. Artikkelen fra dette arbeidet er for tiden (des. 2024) under fagfellevurdering.

Den siste artikkelen fokuserer på bomiljøets innvirkning på aksept av ny teknologi for eldre voksne. I 2021/2022 samlet vi inn sensordata fra 15 beboere på Helgetun på to ulike tidspunkter: ett om våren og ett om høsten. Vi brukte to enheter av kommersiell kvalitet (Fitbit Sense-smartklokke og Oura-ring) og et armbånd av forskningskvalitet (Empatica E4). Intervjuer ble utført etter begge datainnsamlingene for å undersøke deltakernes erfaringer med bruk av de digitale enhetene. Vi jobber for tiden med analysen for dette manuskriptet. 

Samfunnsmessig betydning

Kunnskap fra dette prosjektet kan gi viktig informasjon til beslutningstakere om hvordan vi som samfunn bør planlegge bruken av ny teknologi, legge til rette for sosiale boligkonstellasjoner og bruke persontilpassede løsninger som støtter opp om en selvstendig, trygg livsstil for eldre voksne. Dette vil kunne opprettholde eller forbedre livskvaliteten deres så vel som for familiene deres.

Se også gjerne tidligere artikkel fra oppstart av prosjektet og en nyere artikkel.