Digital musikkterapi

Utstyr, teknologi og bruk av dette: DMT kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel som videobasert terapi, asynkrone tilbud, eller virtuell virkelighet (virtual reality). Tilgjengelig utstyr og teknologi, samt verdier og preferanser hos klienter, musikkterapeuter og institusjoner vil være avgjørende for valg av løsning. Det er bl.a. viktig å vurdere videokonferanseplattform, latenstid, lyd- og videokvalitet, mikrofoner, høyttaler eller hodetelefon, internetthastighet og skjermstørrelse. Det er også nødvendig med en handlingsplan, dersom det oppstår internettproblemer og/eller behov for personalassistanse.

Tilpassing av arbeidsmåter: Sangskriving, reseptiv musikkterapi, samt musikkbasert avslapping er musikkterapeutiske arbeidsmåter som relativt lett kan tilpasses DMT. Aktiviteter som (felles) sang, samspill eller improvisasjon kan være mer utfordrende, på grunn av forsinkelsen i lyd og bilde. Det kan likevel være mulig å finne kreative løsninger. Turtaking i en musikalsk dialog kan for eksempel redusere problemet med latenstid. Ved valg av løsninger vil det selvsagt være viktig å ta hensyn til klientens behov og ressurser.

Etikk og sikkerhet: Videoinnspillingssikkerhet og cybersikkerhet for klientene er veldig viktige tema. Romlogistikk er en annen ting som har betydning, og dette må vurderes fra både musikkterapeutens og klientens side. For noen klienter kan DMT ha et skadepotensial, ikke minst for klienter med alvorlige psykiske helseutfordringer. Musikkterapeuten og institusjonen må derfor ha en kriseplan og vurdere om DMT er tilpasset klientens behov.

DMTs fordeler: Tilgjengelighet er en av DMTs største fordeler. DMT kan også medføre at klienter får mer autonomi og kontroll over behandlingsprosessen. DMT kan dessuten redusere det sosiale stigmaet knyttet til det å gå i terapi.

Ulemper og begrensinger: I tillegg til de tekniske begrensninger som til enhver tid vil gjelde, kan kostnader og kompetanse begrense både klienter, terapeuter og institusjoner. Det er også kommunikasjonsbegrensninger knyttet til DMT, siden kroppsspråk og andre subtile nyanser i sosial interaksjon blir mindre tydelige. Dessuten kan det være slitsomt å konsentrere seg om skjermen over tid. Aktørene må derfor være oppmerksomme på behovet for å unngå utmattelse, tørre øyne, tåkesyn og hodepine fra skjermen.

Hensyn til målgrupper: Klienter som er vant til å bruke teknologi er mer åpne for teknologibaserte terapiformer. Det er likevel slik at DMT kan være nyttig også for de som ikke har mye erfaring med bruk av teknologi. Tilpassing av arbeidsmåte til person og målgruppe må tas på alvor.

Effektforsking: Det trenges mer forskning, men noen ikke-eksperimentelle beskrivende studier indikerer at DMT er lovende. 

Forskning på aktørerfaringer (bruker- og terapeuterfaringer): Også her trenges det mer forskning, men noen studier viser til positive erfaringer med DMT.

Digital teknologi utvikler seg veldig raskt, så det er behov for en løpende oppdatering om hva slik teknologi kan tilby musikkterapi til enhver tid. Samtidig kan den raske utviklingen forvirre oss, slik at det kan være vanskelig å vite hva den beste teknologien og anvendelsen av den kan være. Klienter, musikkterapeuter og institusjoner bør sammen vurdere aktuelt teknologiske utstyr og også hvilken kunnskap og ferdigheter i bruk av teknologi som er til stede, og slik finne fram til arbeidsmåter der alle ville føle seg komfortable med teknologien.

DMT kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel som videobasert terapi, asynkrone tilbud, eller virtuell virkelighet (virtual reality). Virtuell virkelighet er en veldig lovende teknologi for musikkterapi, men er i dag dyr. Denne teknologien er også foreløpig noe vanskelig å bruke i praksis uten spesifikk opplæring eller interesse. I denne artikkelen fokuserer vi på synkron, videobasert musikkterapi og litt på asynkrone tilbud.

Den mest brukt teknologi for synkron videobasert DMT, er videokonferanseplattformer som Zoom, Doxy.me, Skype, Microsoft Teams, Face Time, Messenger, osv. (Cole et al., 2021). Den mest bruksvennlige plattformen er i dag trolig Zoom, med ‘original sound’-funksjon. Denne funksjonen filtrerer ikke lyd, og det er mulig å høre flere stemmer og instrumenter. Lydkvalitet og synkron lyd er ganske viktige elementer i musikkterapi. Her er det utfordringer for digitale arbeidsmåter, men noen tilpassinger er mulig. For å bedre lydkvaliteten, er USB-mikrofoner anbefalt. Disse har ofte en god balanse mellom pris og kvalitet (Dowson et al., 2021). Samtidig er det viktig å vurdere hva slags hodetelefon eller høyttalere klienten skal bruke. Når klienten bruker hodetelefon, går musikkterapeutens stemme direkte til klientens ører, og det er selvsagt ikke naturlig. Derfor må musikkterapeutene være bevisst på hvor nær de er mikrofonen når de snakker eller synger (Glover, 2020).

Klienten vil ha bedre opplevelse av DMT om bedre utstyr er tilgjengelig. For eksempel kan et eksternt kamera av høy kvalitet gi et veldig tydelig bilde, slik at DMT i større grad kan skape en følelse av personlig interaksjon (Glover, 2020). Det kan også være nyttig å ha to webkameraer, for bilde av både ansikt og kropp. I tillegg må terapeuten huske å se på kameraet i stedet for skjermen, for å gi en følelse av øyekontakt. Det er enklere å ha øyekontakt når kamera er satt i øyehøyde (Glover, 2020; Molyneux & Hardy, 2020). Skjermstørrelse er en annen ting som må vurderes. Opplevelse av DMT kan bli veldig forskjellig på en liten telefonskjerm enn på en stor TV-skjerm. I tillegg er naturlig lys anbefalt. Når man bruker taklys, må kamera plasseres mellom person og lyskilde. Hvis lamper brukes, må de plasseres utenfor videorammen (Vaudreuil et al., 2020).

En typisk latenstid i en videosamtale er omtrent 100 millisekunder. Dette er ikke merkbart i en samtale, men det er ekstremt forvirrende når det gjelder synging og samspill, siden deltakerne da vil høre hverandre asynkront (Dowson et al., 2021). Her vil internetthastighet og valg av teknologi spille inn (Dowson et al., 2021). Når det gjelder internettilgang på institusjoner, er det mange løsninger som oppgradering av ruter (router), bruk av nettverkskabel, bruk av forhåndsinnspilt video som kan lastes ned, bruk av mobilt internett, eller bare telefonering når wifi ikke er tilgjengelig (Dowson et al., 2021). Før DMT er det gjerne nyttig at terapeut og klient gjennomfører en online hastighetstest sammen, sjekker internett og plassering av utstyr, gjennomgår bruken av utstyr og plattform og klargjør handlingsplanen dersom tekniske problemer skulle oppstå (Fuller & McLeod, 2019). Både klienten og musikkterapeuten må lære å jobbe med den aktuelle teknologien, håndtere tekniske problemer og eventuelle kommunikasjonsutfordringer (Kantorová et al., 2021). Problemer knyttet til lyd- og bildekvalitet kan kreve tålmodighet og gjøre samspill og kommunikasjon utfordrende (Fuller & McLeod, 2019). Noen klienter kan ha behov for særskilt assistanse, dersom de har liten erfaring med og kompetanse i bruk av teknologi. Terapeuten må være sensitiv og gi enkle og tydelige råd og instruksjoner (Dowson et al., 2021). Det er viktig å ikke gi opp for fort, da det tar tid å lære og å bruke teknologi, samtidig som det kan være en myndiggjørende og positiv opplevelse.

Noen musikkterapeutiske arbeidsmåter passer til digitale format uten de store endringene, mens andre må vurderes mer grundig for nødvendige tilpassinger. Sangskriving, ulike reseptive metoder, samt musikkbasert avslapping er eksempler på arbeidsmåter som relativt lett kan overføres til DMT, med visse tilpassinger (Baker & Krout, 2009; Giordano et al., 2020; Glover, 2020; Vaudreuil et al., 2020).

Latenstid er en av de viktigste utfordringene nevnt i litteraturen, noe som gjør synkron sang, samspill og improvisasjon vanskelig. En må da vurdere tilpassinger som kan omgå dette problemet. Hvis en bestemmer seg for å improvisere online, anbefales det å unngå strenge rytmer eller pulser. Mer frie og arytmiske lydopplevelser, som ambient eller soundscape, kan lettere tilpasses digitale format (Dowson et al., 2021; Kantorová et al., 2021; Lightstone et al., 2015). Hvis man bestemmer seg for å bruke rytmiske arbeidsformer, som samspill eller sang, er det viktig å venne seg til signalforsinkelsen, og å arbeide med forutsigbar og stabil rytme og puls (Glover, 2020). Innspilt instrumentalmusikk kan også brukes for å omgå mangel på synkronisering, det kan være til hjelp med å holde en rytme (Cole et al., 2021; Dowson et al., 2021; Kantorová et al., 2021). Innspilling av individuelle improvisasjoner, med etterfølgende deling og lytting, er også en arbeidsmåte som kan tilbys (Glover, 2020). Turtaking og musikalsk dialog kan engasjere individ eller grupper og også unngå latensproblemet (Kantorová et al., 2021; Krout et al., 2010). Hvis instrumenter blir brukt, må de være tilgjengelig for deltakerne på behandlingstedet (Lightstone et al., 2015), men digitale instrument på nett er også mulig å bruke. Noen ganger kan mangel på tilgang til instrumenter stimulere klientens kreativitet og selvuttrykk, slik at dette også på en måte kan være en styrke ved DMT (Glover, 2020).

Selv om lyd er veldig viktig i musikkterapi, innebærer digitale format også nye muligheter visuelt. Sangtekster, bilder for avslapping, bilder for å tiltrekke seg oppmerksomhet eller spill med visuell informasjon kan alle deles på skjermen. I arbeid med barn er fingersanger, tegnspråk og dans ofte gode å bruke, siden disse både har auditive og visuelle egenskaper (Kantorová et al., 2021; Vaudreuil et al., 2020).

Bruk av arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte klient er også viktig i DMT. Lightstone og medarbeidere (2015) beskriver en klient som tok med egne tibetanske syngeboller og brukte i musikkterapien, for avslapping og konsentrasjon. I arbeid med barn, kan for eksempel barnas sanger lagres og eventuelt bearbeides, med tanke på at foreldre og annen familie kan involveres. Noen musikkterapeuter legger til rette for en nettbasert familieportal med beskyttet passord, for tilgang til sangtekster, opptak, råd og tips. Dette for å støtte familiene og hjelpe dem til å ta i bruk musikk hjemme (Fuller & McLeod, 2019). I arbeid med klienter som har gode teknologiferdigheter, kan fjernopptak (remote recording) og -produksjon tas i bruk (Vaudreuil et al., 2020).

Da teknologien i liten grad gir grupper mulighet til å spille eller synge synkront, er det nyttig å tenke nøye over målene med de ulike musikalske arbeidsmåtene. Er det stor vekt på estetikken i opplevelsen, er sosial interaksjon og kommunikasjon det sentrale, eller er begge deler viktig? Dette vil virke inn på musikalske og terapeutiske valg. Om deltakerne blir bedt om å dempe mikrofonene sine for å tilby en opplevelse av å synge med terapeuten, eller om deltakerne i gruppen bytter på å synge enkeltvis og uten ledsager, kan det også understreke samarbeidsdimensjonen når musikk skapes og lages sammen (Molyneux & Hardy, 2020).

Det er veldig viktig å være bevisst på at noen klienter kan utsettes for økt trussel for cyberkriminalitet, på grunn av digital sårbarhet (Dowson et al., 2021). Derfor kan noen være skeptiske mot digitale format. Dette avhenger av personens situasjon og tidligere erfaring med og forståelse av det teknologisk landskapet, og må vurderes på forhånd (Dowson et al., 2021). Selvfølgelig er det obligatorisk å sikre informert samtykke fra klienter ved begynnelsen av behandlingen. Dette vil i mange sammenhenger inkludere kontaktinformasjon for familiemedlemmer og/eller medisinske kontakter (Vaudreuil et al., 2020). Det er også viktig å sikre seg mot at videoer fra DMT misbrukes på sosiale medieplattformer eller brukes og deles på andre måter uten tillatelse (Glover, 2020).

Romlogistikk er også viktig for å sikre sikkerhet. Det gjelder for både klient og musikkterapeut, selv om det for klienten selvfølgelig ikke alltid er mulig å holde et rom fritt for forstyrrelser fra andre familiemedlemmer (Clements-Cortés, 2020). Musikkterapeutene må sikre at deres rom er ryddige og stille og har gode lysforhold uten visuelle distraksjoner, uten upassende private gjenstander. Det er selvsagt også svært viktig at ingen private personer i terapeutens omgangskrets kommer inn i løpet av en musikkterapitime (Knott & Block, 2020). Dette handler om konfidensialitet, men noen forfattere framhever også betydningen av å sette en profesjonell grense mellom terapeut og klient, siden DMT kan medføre større risiko for å miste grenser i terapeut-klient forhold (Glover, 2020). På den andre siden framhever noen forfattere potensialet i at DMT gir terapeuten mulighet til å bli kjent med klientens hverdagsliv, og ikke bare møte vedkommende på et musikkterapirom (Kantorová et al., 2021). En egen form for tillit kan oppstå når klienter inviterer terapeuten til sine hjem, noe som kan være gunstig for behandlingsprosessen (Vaudreuil et al., 2020).

Alvorlige psykiske lidelser kan gjøre deltakelse i DMT utfordrende eller utelukket. Klienter som strever med kropps- og virkelighetsopplevelse, for eksempel i form av dissosiasjon, kan ha problemer med en digital kommunikasjonsopplevelse. Noen kan kanskje begynne å tenke at terapeuten på skjermen er et psykotisk symptom (Glover, 2020). Samarbeid med andre profesjonelle som kan være sammen med klienten fysisk, for å sikre psykologisk og fysisk trygghet og bidra med andre perspektiver, kan være nødvendig (Cole et al., 2021; Lightstone et al., 2015)

Andre sikkerhetsaspekt å vurdere er hvordan musikkterapeuten skal respondere på en eventuell krise, spesielt hvis det er bekymring for at klienten er en trussel mot seg selv eller andre. Det er da best å ha kontakt med noen som kan tilby fysisk støtte, og dette må avklares på forhånd (Bates, 2014). Familiemedlemmer eller helsepersonell kan noen ganger være til stor hjelp, men samtidig kan dette utfordre klienters personvern og/eller forstyrre prosessen (Cole et al., 2021).

DMT kan gjøre tjenester tilgjengelige for klienter i en større geografisk region, eller der det er problematisk med privat eller offentlig transport. Klienter med visse former for fysiske eller psykiske lidelser, foreldre med små barn og klienter som er sengebundet eller nærmer seg slutten på livet kan også ha særlig nytte av DMT (Dowson et al., 2021; Fuller & McLeod, 2017; Molyneux & Hardy, 2020). DMT gir dessuten mulighet for deltakelse for klienter som er syke, men som føler seg i god nok form til å kunne delta hjemmefra (Molyneux & Hardy, 2020).

DMT kan gi klienten mer autonomi og nye muligheter for deltakelse i behandlingen (Vaudreuil et al., 2020). Klienter kan for eksempel få større kontroll over planlegging av behandlingen, de kan føle seg mer ansvarlige siden de er hjemme og de kan lettere overføre arbeidsmåter til hverdagslivet. For eksempel, et tilbud om reseptiv musikkterapi online kan gi deltakerne mulighet til selv å styre når tilgang til opplevelsen er nødvendig, og gi dem muligheten til å lytte på musikken mer enn en gang (Fiore, 2018). Når det gjelder overføring av arbeidsmåter til hverdagslivet, forteller en klient om hvordan DMT sammen med hennes barn gjorde det lettere å ta ansvar for å involvere barna i musikk i andre situasjoner (Fuller & McLeod, 2019).

Sist, men ikke minst, noen klienter kan føle seg ukomfortable når de kommer til terapi på et senter eller en institusjon, på grunn av det sosiale stigmaet forbundet med dette. Muligheten for at klienter får tilgang til terapi uten å bli lagt merke til av andre, kan redusere barrieren for å ta imot et tilbud og kan kanskje også oppmuntre dem til å komme til terapitilbud i et fysisk format, når og dersom det skulle være tjenlig (Glover, 2020).

DMTs mest kjente tekniske begrensing i dag er latenstid. Lav lydkvalitet, manglende synkronisering av bilde og lyd, samt ulike tekniske forstyrrelser kan også forekomme. Det er dessuten slik at ikke alle har tilgang til nødvendig teknologi. Kostnader og teknologikompetanse spiller selvsagt også inn. I en del tilfeller vil løsninger kunne finnes, som støtte og hjelp fra institusjoner og/eller familiemedlemmer. Av etiske grunner, er det selvsagt viktig å bevisstgjøre deltakerne på risiko for skjulte kostnader. Hvis man for eksempel glemmer å skifte fra mobildata til wifi, kan et Zoom-møte bruke mellom 840 MG og 2,5 GB data, noe som kan bli et uventet stort forbruk (Dowson et al., 2021).

En annen begrensning kan være klientens evne å konsentrere seg om skjermen, noe som selvsagt kan påvirke terapiprosessen (Dowson et al., 2021). Det er også noen klienter som spesifikt ikke hadde fordel av DMT. Det er for eksempel rapportert at noen barn med cochleaimplantater ikke fant DMT gunstig, på grunn av den mye lavere lydkvaliteten (Cole et al., 2021; Fuller & McLeod, 2019), noe som forstyrrer både konsentrasjon og mulighet for deltakelse. I tillegg må en passe på å unngå «Zoom fatigue» og «Computer vision syndrome», med symptomer som tørre øyne, tåkesyn og hodepine (Kantorová et al., 2021; Talmage et al., 2020).

DMT kan også innebære vanskeligheter med å romme og ivareta følelser, på grunn av de kommunikative begrensningene teknologien gir i dag. Det er vanskeligere å plukke opp subtile nyanser kommunikasjonen, som kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Å møte det emosjonelle innholdet i kommunikasjonen kan derfor også bli mer utfordrende (McIntyre, 2020). Dette gjelder ikke minst ved gruppeterapi, der det kan være vanskelig å få fram gode bilder av alle deltakerne på en skjerm (Fuller & McLeod, 2019).

Det er mange forskjellige grunner til å velge DMT for noen målgrupper. I arbeid med klienter som generelt er vant til å bruke teknologi, kan DMT være en positiv og naturlig arbeidsmåte som skaper engasjement. Lightstone et al. (2015) skriver for eksempel at soldater vanligvis er mer åpne for teknologibaserte psykiske helsetiltak. Baker & Krout (2009) beskriver en terapiprosess med sangskriving via Skype, med en autistisk gutt som virket friere i kommunikasjonen på Skype enn i fysiske terapiformat.

Selv for klienter med liten teknologierfaring kan DMT være nyttig. Covid-19-pandemien illustrerer dette. Når smittevernstiltak har medført nedstengning av sykehjem, har flere musikkterapeuter prøvd å tilpasse sine tilbud ved å utvikle DMT for personer med demens (Dowson et al., 2021; Dowson & Schneider, 2021). Selvfølgelig krever slike tilpassinger mye vurdering og forberedelse, ikke bare for musikkterapeuten, men også for omsorgspersonalet. På en institusjon er støtte fra omsorgspersonalet helt nødvendig, og musikkterapeuten må tenke på hvordan inkludere dem og hvordan legge til rette og rydde plass for nye tilbud, slik at omsorgspersonalet kan hjelpe med tekniske problemer og med å engasjere og støtte klienter (Dowson & Schneider, 2021). Noen klienter vil ha en høy grad av engasjement i møte med en skjerm, mens det for andre vil være mye vanskeligere å engasjere seg. I dette tilfellet kan de i noen tilfeller velge å sitte utenfor skjermbildet, men det er viktig å huske dem og bruke navn på alle deltakere, for å inkludere og skape engasjement (Molyneux & Hardy, 2020). Dersom noen opplever å bli ekskludert på grunn av teknologiske begrensninger, må andre alternativer utforskes, for eksempel ved å prøve å nå personen på telefon, bruke videostrømming eller DVDer og CDer (Dowson et al., 2021). På den andre siden: å komme på nett og bruke teknologi kan bli et delt tema for en gruppe og de kan dele både utfordringer og positive opplevelser med hverandre (Dowson & Schneider, 2021).

DMT med spedbarn og små barn gir eksempler som minner oss om eventuelle behov for tidsbegrensning av skjermbruk. For små barn bør skjermtid kanskje begrenses til 25-30 minutter, og hvis et spedbarn viser tegn på overstimulering, må skjermen slås av (Negrete, 2020). Slik tidsbegrensning er et tema som kan være aktuelt for klienter gjennom hele livsløpet.

Eksperimentelle studier: Vi har ikke funnet noen eksperimentelle undersøkelser hvor effektene av MT i fysisk og digitalt format blir sammenlignet, eller der effekten av DMT kan være mulig å generalisere for større befolkningsgrupper. Gitt at DMT er relativt nytt, er ikke dette overraskende, men det er behov for denne type forskning.

Ikke-eksperimentelle, beskrivende studier: Noen rapporter fra klienter som følte at symptomene på psykiske lidelser ble redusert ved hjelp av DMT finnes. I casestudien av Lightstone et al., (2015), med en veteran som led av posttraumatisk stress-syndrom, ble det rapportert reduserte symptomer av panikkangst, annen angst og selvmordstanker under DMT. En casestudie av en veteran med traumatisk hjerneskade – med selvrapporterte målinger av smerteoppfattelse, angst og depresjonsnivåer – viste en reduksjon før og etter DMT (Vaudreuil et al., 2020).

Det er dessuten noen studier som viser effekten av asynkrone DMT-intervensjoner. Giordano og medarbeidere (2020) presenterer forskningsresultater som indikerer en betydelig nedgang i intensiteten av tretthet, tristhet, frykt og bekymring etter en intervensjon med reseptiv MT for klinisk personale som arbeider med COVID-19 pasienter. I pilotstudien av Fiore (2018), der universitetsstudenter kunne ha en forhåndskomponert musikkopplevelse på nettet, ble det indikert at studenters stress- og angstnivåer ble betydelig redusert.

Disse studiene antyder at DMT kan ha en positiv effekt for psykisk velvære, redusere symptomer og/eller forhindre psykisk sykdom. Det er behov for mer forskning før dette kan fastslås med større sikkerhet. Dessuten bør DMT i fremtiden ikke bare forbindes med psykiske utfordringer: Det er for eksempel behov for å undersøke effekten av DMT for økt livskvalitet for klienter med fysiske utfordringer og/eller lærevansker.

Brukererfaringer: Det er et stort behov for forskning på brukererfaringer på dette området, siden den avgrensede litteraturen på feltet i dag fokuserer mest på musikkterapeuterfaringer eller hva musikkterapeuter observerte om sine klienter.

Terapeuterfaringer: Selv om det er noen utfordringer med DMT, tilsier musikkterapeutenes erfaringer at det er mulig å nå terapeutiske mål, utvikle terapeutiske relasjoner og gi musikalske opplevelser for klienter. I studien av Krout et al. (2010) deltok musikkterapistudenter i samarbeidende sangskriving med jevnaldrende via Skype. Deltakerne la merke til at på grunn av avbrudd i internett, måtte de kommunisere på en mer strukturert måte, som til slutt ble nyttig og de klarte å lage en sang via Skype. I arbeid med familier, ble det observert at deltakerne hadde god nytte av DMT: både barna og foreldrene engasjerte seg godt, spilte instrumenter, utførte handlinger, sang sammen, deltok med spørsmål og smilte og lo (Fuller & McLeod, 2019; Negrete, 2020). En fenomenologisk studie av Glover (2020) utforsket det terapeutiske forholdet med klienter i DMT og det ble påpekt noen nye aspekter ved å etablere en relasjon gjennom DMT. For eksempel kan problemer med teknologi skape en situasjon der musikkterapeut sammen med klienten prøver å løse problemet. En slik opplevelse kan faktisk bidra til å bygge gjensidig tillit.

Musikkterapeuten må forstille seg hvordan det kan være å oppleve DMT på den andre siden av skjermen, med mindre mulighet til å oppleve nyanser i den kroppslige kommunikasjonen (Molyneux & Hardy, 2020). Det er viktig å reflektere over den personlige og relasjonelle siden ved et skifte fra fysisk til digitalt format, slik det ble beskrevet i samarbeidsartikkelen av Talmage og medarbeidere (2020). Hvordan vil DMT påvirke de mellommenneskelige prosessene i musikkterapien og den profesjonelle utvikling som musikkterapeut?

Diverse online-ressurser

AMTA Music Therapy and Telehealth webinar

Støtte- og veiledningsdokumentasjon for COVID-19 (oppdateres regelmessig)

5 tips for DMT på Zoom

DMT med personer med spesielle behov

DMT for barn

Oppsett for DMT på Zoom

High-fidelity-musikkmodus på Zoom for musikere

Introduksjon Zooms nye «High Fidelity Music Mode» for undervisning i musikklasser på nettet

Tips for valg av mikrofoner i DMT

Bruke Zoom under DMT

Artikkel om hvordan opera-synging kan hjelpe for Covid19 pasienter for å komme seg

Bekreft internetthastigheten din her (viktig for å identifisere egnethet for livestreaming)

Samarbeidssangskriving: du kan lage tekster og legge til akkorder med andre eksternt, blant annet ved å bruke andre funksjoner som er tilgjengelige på: 
https://songcraft.io/

Demovideo

Facebook-grupper

Music Therapy Teletherapy Intervention Swap

Telehealth for Therapists – resources and support

Tele-PLAY Therapy Toolbox – Telehealth Support for Play Therapists

Teletherapy Activities for Kids 

Blogger og podkaster

Ellie Ruddock har skrevet et veldig nyttig innlegg om sin erfaring med å gå over til DMT.

Irene LoCoco og Elizabeth Nightingale fra Chiltern Music Therapy snakket om DMT, inkludert tekniske og elektroniske ressurser, samt problemer som kan oppstå gjennom disse måtene å jobbe på:
https://www.bamt.org/DB/podcasts-2/irene-lo-coco-and-elizabeth-nightingale.html
Tillatelse til å dele noen av online ressurser er gitt av Elizabeth Nightingale, Kasia Sikora-Black og Verena Clements-Cortés.

Litteraturliste

Baker, F., & Krout, R. (2009). Songwriting via Skype: An Online Music Therapy Intervention to Enhance Social Skills in an Adolescent Diagnosed with Asperger’s Syndrome. British Journal of Music Therapy, 23(2), 3–14.

Bates, D. (2014). Music Therapy Ethics ‘2.0’: Preventing User Error in Technology. Music Therapy Perspectives,32(2), 136–141.

Clements-Cortés, A. (2020). The Online Conference for Music Therapy (OCMT): Demonstrating Best Practices for Virtual Conferences, Education and Training. 7.

Cole, L. P., Henechowicz, T. L., Kang, K., Pranjić, M., Richard, N. M., Tian, G. L. J., & Hurt-Thaut, C. (2021). Neurologic Music Therapy via Telehealth: A Survey of Clinician Experiences, Trends, and Recommendations During the COVID-19 Pandemic. Frontiers in Neuroscience, 15, 648489.

Dowson, B., Atkinson, R., Barnes, J., Barone, C., Cutts, N., Donnebaum, E., Hung Hsu, M., Lo Coco, I., John, G., Meadows, G., O’Neill, A., Noble, D., Norman, G., Pfende, F., Quinn, P., Warren, A., Watkins, C., & Schneider, J. (2021). Digital Approaches to Music-Making for People with Dementia in Response to the COVID-19 Pandemic: Current Practice and Recommendations. Frontiers in Psychology, 12, 625258.

Dowson, B., & Schneider, J. (2021). Online Singing Groups for People with Dementia: Scoping Review. Public Health, 194, 196–201.

Fiore, J. (2018). A Pilot Study Exploring the Use of an Online Pre-Composed Receptive Music Experience for Students Coping with Stress and Anxiety. Journal of Music Therapy, 55(4), 383–407.

Fuller, A. M., & McLeod, R. G. (2019). The Connected Music Therapy Teleintervention Approach (CoMTTA) and Its Application to Family-centred Programs for Young Children with Hearing Loss. 30, 19.

Fuller, A., & McLeod, R. (2017). What‘s That Sound? Tele-intervention Music Therapy for Young Children with Hearing Loss.6.

Giordano, F., Scarlata, E., Baroni, M., Gentile, E., Puntillo, F., Brienza, N., & Gesualdo, L. (2020). Receptive Music Therapy to Reduce Stress and Improve Wellbeing in Italian Clinical Staff Involved in COVID-19 Pandemic: A Preliminary Study. The Arts in Psychotherapy, 70, 101688.

Glover, K. K. (2020). A Phenomenological Study of the Therapeutic Relationship in Tele-Music Therapy in the US [Master]. Molloy College.

Kantorová, L., Kantor, J., Hořejší, B., Gilboa, A., Svobodová, Z., Lipský, M., Marečková, J., & Klugar, M. (2021). Adaptation of Music Therapists’ Practice to the Outset of the COVID-19 Pandemic—Going Virtual: A Scoping Review. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(10), 5138.

Knott, D., & Block, S. (2020). Virtual Music Therapy: Developing New Approaches to Service Delivery. Music Therapy Perspectives, 38(2), 151–156.

Krout R. E., Baker F. A., & Muhlberger R. (2010). Designing, Piloting, and Evaluating an On-Line Collaborative Songwriting Environment and Protocol Using Skype Telecommunication Technology: Perceptions of Music Therapy Student Participants. Music Therapy Perspectives, 28, 79–85.

Lightstone, A. J., Bailey, S. K., & Voros, P. (2015). Collaborative Music Therapy via Remote Video Technology to Reduce a Veteran’s Symptoms of Severe, Chronic PTSD. Arts & Health, 7(2), 123–136.

McIntyre, L. (2020). Adapting Practice During the Covid-19 Pandemic: Experiences, Learnings, and Observations of a Music Therapist Running Virtual Music Therapy for Trafficked Women. 6.

Molyneux, C., & Hardy, T. (2020). Together in Sound: Music Therapy Groups for People with Dementia and Their Companions – Moving Online in Response to a Pandemic. 17.

Negrete, B. (2020). Meeting the Challenges of the COVID-19 Pandemic: Virtual Developmental Music Therapy Class for Infants in the Neonatal Intensive Care Unit. Pediatric Nursing, 46(4), 6.

Talmage, A., Solly, R., Jeong, A. A. Y., Hunt, E. L., Hunt, B., Gordon, J., Johns, L., Hoskyns, S., Landreani, C. R., Sabri, S., Kong, J. C., Matthews, E., & Rickson, D. (2020). Music Therapy in a Time of Pandemic: Experiences of Musicking, Telehealth, and Resource-Oriented Practice during COVID-19 in Aotearoa New Zealand. 61.

Vaudreuil, R., Langston, D. G., Magee, W. L., Betts, D., Kass, S., & Levy, C. (2020). Implementing Music Therapy through Telehealth: Considerations for Military Populations. Disability and Rehabilitation: Assistive Technology, 1–10.