Hjem
Universitetet i Bergen
Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi
KUNNSKAPSBESKRIVELSE

Musikkterapi og psykisk helse – voksne

Polyfons kunnskapsbeskrivelser er utformet med tanke på tjenestenes og brukernes informasjonsbehov. Få oversikt over nasjonale føringer, effekter og brukererfaringer, praksis og implementering. Se også aktuelle lenker, bl.a. til informasjon om pågående forskning.

Introduksjon til musikkterapi og psykisk helse for voksne

Produsent:
Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi

Hovedinnhold

Det er musikken som gjør at jeg tør mer og mer, får styrke til å mestre mer på andre livsområder også (Seberg & Taihaugen, 2020)

Sitatet er fra en rapport om brukererfaringer med musikkterapi ved Sykehuset Innlandet. Musikkterapi er vanligvis praktisert som en recovery-orientert praksis med vekt på å støtte opp under pasienter og brukeres egen bedringsprosess. Det musikkterapeutiske samarbeidet er relasjonelt og ressursorientert, der muligheter for økt samfunnsdeltakelse også vektlegges. Musikkterapeuter har en femårig profesjonsutdanning på universitetsnivå (mastergrad) og jobber bl.a. på sykehusavdelinger, i DPS, i oppsøkende team, i kommunale tilbud og tjenester og i ulike ideelle og kulturelle virksomheter.

Nasjonale føringer

Retningslinjer

Musikkterapi anbefales i to av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer og omtales i to andre:

1. Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013)

  • Musikkterapi anbefales med høyest mulig gradering, og kunnskapsgrunnlaget vurderes til høyeste evidensnivå. 
  • «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» (s. 70)
  • Musikkterapi fremheves som er like relevant i kommunene som i ulike spesialisthelsetjenesten.

2. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

  • “Det foreslås at det tilrettelegges for bruk av musikkterapi til pasienter/brukere som ønsker dette”
  • “Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring” og “kan skape gode muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk, og for å arbeide med sosial angst, motivasjon, selvforståelse, rusfrihet og annen personlig vekst”

3. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016)

  • Fysisk aktivitet, musikkterapi og akupunktur omtales som støttebehandling ved avrusning (kapittel 9). For musikkterapiens del vises til anbefalingen i de to retningslinjene som er nevnt over og dessuten til en studie ved avgiftningsenheten ved Akershus universitetssykehus.  

4. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (2022)

  • Musikkterapi nevnes som en av flere opplevelsesorienterte terapier, med fokus på bevisstgjøring av og eventuelt frigjøring av undertrykte følelser for å skape ny mening (s. 38).

Andre føringer

Musikkterapi er et viktig tilbud innen medikamentfri behandling for psykose.

Det nasjonale samvalgsverktøyet for psykose gir en god introduksjon av musikkterapi for pasienter som skal ta valg i egen behandling.

Effekter av musikkterapi

En oppsummering

Musikkterapi har dokumentert effekt på flere diagnosegrupper for mennesker med psykiske lidelser, samtidig som det er viktig å understreke at mange effekter ser ut til å gjelde områder og funksjoner som går på tvers av diagnoser.

De sterkeste empiriske funnene er relatert til psykose og depresjon. Studier viser også lovende resultater ved angst og stresslidelser, bipolar lidelse, tvangslidelser, spiseforstyrrelser, traumer og ROP-lidelser.

Mange av musikkterapiens effekter ser altså ut til å gjelde områder og effekter som går på tvers av diagnoser. Dette gjelder spesielt ved redusert emosjonell kontakt, sosial tilbaketrekning og lav motivasjon og livskvalitet (ofte referert til som negative symptomer). Musikkterapi tilbyr her en annerledes måte å uttrykke seg på og gir muligheter til å regulere følelser og å fremme relasjonelle evner, sosial samhandling og motivasjon.

Oppsummert viser musikkterapi, når gitt sammen med standard behandling, følgende signifikante effekter ved alvorlige psykiske lidelser (Gold, Solli, Krüger & Lie, 2009; Geretsegger et al., 2017).

Musikkterapi reduserer

  • depressive symptomer
  • angst
  • negative symptomer (som emosjonell avflating, sosial tilbaketrekning og manglende motivasjon)

Musikkterapi forbedrer

  • generell klinisk helsetilstand
  • generell psykisk helsetilstand
  • sosialt funksjonsnivå
  • livskvalitet

Studier indikerer at effektene av musikkterapi er avhengige av antall timer gitt, der 20 timer eller mer kreves for å oppnå moderat effekt (Gold, Solli, Krüger & Lie, 2009).

En kunnskapsoppsummering fra Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at musikkterapi og andre kunstneriske terapiformer har stort potensiale til å forebygge sykdom, fremme helse og bør benyttes i behandling av psykiske lidelser. 

Cochrane-oversikter

En Cochrane-oversikt er en systematisk oppsummering av det som finnes av dokumentasjon på effekten av et helsetiltak. Cochrane er en internasjonal, ideell og uavhengig organisasjon. Det er publisert to oversikter om musikkterapi og psykisk helse:

Musikkterapi og psykoselidelser / schizofreni

Musikkterapi og depresjon

  • Aalbers S, Fusar-Poli L, Freeman RE, Spreen M, Ket JCF, Vink AC, Maratos A, Crawford M, Chen X, Gold C. (2017). Music therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 11. Art. No.: CD004517. DOI: 10.1002/14651858.CD004517.pub3.

Musikkterapi og rusproblemer

En Cochrane-oversikt som også kan ha relevans for feltet psykisk helse, er:

  • Ghetti, C., Chen, X.-J., Brenner, A. K., Hakvoort, L.G., Lien, L., Fachner, J., & Gold, C. (2022). Music therapy for people with substance use disorders (REVIEW). Cochrane Database of Systematic Reviews. Issue 5. Art. No.: CD012576. doi: 10.1002/14651858.CD012576.pub3

Se også Polyfons kunnskapsbeskrivelse om musikkterapi i rusfeltet <lenke kommer>.

Utvalgte effektstudier og systematiske gjennomganger

Psykose og alvorlige psykiske lidelser 

Depresjon

Angst og stresslidelser

Bipolar lidelse 

Tvangslidelser (OCD)

Personlighetsforstyrrelser

Spiseforstyrrelser

Traumer/PTSD

ROP-lidelser

Psykisk helse i kriminalomsorgen

Brukererfaringer

De siste årene er det gjennomført en rekke studier og rapporter som ser på brukernes erfaringer med musikkterapi. Hovedtendensen er at musikkterapi knyttes til positive erfaringer og tema karakteristisk for recovery. Mange opplever at musikk og musikkterapi gir en verdifull frihet fra symptomer og sykdomsfokusert behandling (Solli, Rolvsjord & Borg, 2013). Brukerne knytter gjerne musikkterapi til glede, vitalitet, motivasjon, håp, identitet, mestring og sosial tilhørighet, noe følgende sitat illustrerer:

Jeg føler meg ofte som en feilmontert vare. At det er liksom så mye feil ved meg, hvis du skjønner? Men når jeg er her, da føler jeg ikke at det er så mye gærnt (Solli & Rolvsjord, 2014, vår oversettelse)

Alle endringsprosesser kan være krevende, og bruk av musikk som ressurs for helse og samfunnsdeltakelse vil for noen også være forbundet med risiko. Enkelte brukere har for eksempel opplevd at framføring av musikk på konserter i en musikkterapeutisk kontekst kan være utfordrende:

Eg tror folk tenker at en får litt sånn stigma da, med en gang du legger på den merkelappen psykisk helse (Tuastad et al., 2018)

Kvalitative forskningsstudier

  • Ansdell, G., Davidson, J., Magee, W. L., Meehan, J., & Procter, S. (2010). From "This F***ing life" to "that's better" ... in four minutes: an interdisciplinary study of music therapy's "present moments" and their potential for affect modulation. Nordic Journal of Music Therapy, 19(1), 3–28.
  • McCaffrey, T., & Edwards, J. (2016). “Music Therapy Helped Me Get Back Doing”: Perspectives of Music Therapy Participants in Mental Health Services. Journal of Music Therapy, 53(2), 121-148.
  • Rolvsjord, R. (2013). Music therapy in everyday life: With the organ as the third therapist. In Bonde, L.O., Ruud, E., Skånland, M. & Trondalen G. (red.). Music and Health Narratives. Skriftserie fra Senter for musikk og helse, Norges musikkhøgskole.
  • Rolvsjord, R. What clients do to make music therapy work: A qualitative multiple case study in adult mental health care. Nordic Journal of Music Therapy, 24(4), 2015.
  • Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2014). “The Opposite of Treatment”: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy.
  • Solli, H.P., Rolvsjord, R. & Borg, M. (2013). Toward Understanding Music Therapy as a Recovery-Oriented Practice within Mental Health Care: A Meta-Synthesis of Service Users’ Experiences. Journal of Music Therapy, Winter 50(4), 244-273, 2013.
  • Skånland, M. S. (2023) Music therapy and social recovery in flexible assertive community treatment, Nordic Journal of Music Therapy, 32:4, 290-306, DOI: 10.1080/08098131.2022.2116593
  • Skånland, M. S., & Trondalen, G. (2023). The therapeutic relationship in music therapy in a Flexible Assertive Community Treatment team: A joint interview study of service users and their Music Therapist. British Journal of Music Therapy, 0(0), 1-12.
  • Stige, B. (2011). The doors and windows of the dressing room: Culture-centered music therapy in a mental health setting. I: Anthony Meadows (red.), Developments in Music Therapy Practice: Case Study Perspectives. Gilsum NH: Barcelona Publishers.
  • Trondalen, G. (2016). Expressive and receptive music therapy in eating disorder treatment. I: A. L. Heiderscheit (red.), Creative Arts Therapies and Clients with Eating Disorders (pp. 99-119). Jessica Kingsley Publishers.
  • Trzebinski, M. & Tuastad, L. (2022). En mangesidig recoveryprosess: En metasyntese av evalueringsrapporter om musikkterapi i psykisk helse- og rusfeltet. Musikkterapi (1).

Brukerundersøkelser

Det finnes også en rekke norske brukerundersøkelser fra rusfeltet, se de rapporter om brukererfaringer og implementering som Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon har lagt ut.

Praksis og implementering

Arbeidsformer

Musikkterapi kan foregå individuelt, i grupper, som oppsøkende arbeid eller som tilbud i ulike samfunnskontekster. Målsettinger og arbeidsformer utformes i et samarbeid mellom pasient/bruker og musikkterapeut. Musikkterapi kan tilrettelegges både for dem som har mye, lite eller ingen musikkerfaring fra før. 

Fokuset i musikkterapi er å skape en trygg ramme for opplevelser av mestring, mening og håp, gi gode relasjonelle erfaringer samt å bruke musikk for å uttrykke og regulere følelser.

Konkrete arbeidsformer inkluderer:

  • Lytting
  • Samspill og/eller sang
  • Improvisasjon
  • Sangskriving
  • Innspilling
  • Framføring

Disse arbeidsformene kan også kombineres med andre kreative uttrykk.

Samtalens plass i musikkterapien avhenger av behov og ressurser til den enkelte.

Musikkterapeuten kan hjelpe til med å tilrettelegge for bruk av musikk som helseressurs i hverdagen, og med deltakelse i lokale kulturaktiviteter, som i kor, band, musikkopplæring og musikkafé eller lignende.. 

Den nasjonale behandlingsteksten for musikkterapi innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gir utfyllende informasjon om musikkterapi i praksis.

Implementering i tjenestene

I kjølvannet av anbefalinger i retningslinjene har spørsmål rundt implementering av musikkterapi i psykisk helsefeltet blitt aktualisert. Utvalgte publikasjoner:

Etableringshåndbok

Fagmiljøet ved Norges musikkhøgskole har, i samarbeid med Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, utarbeida en egen etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjenester:

Forskningsartikler om implementering i tjenestene

Noen aktuelle lenker

Filmer om musikkterapi og psykisk helse

Musikkterapeutdanninger i Norge

Supplerende utdanningstilbud finnes også, både på bachelor- og ph.d.-nivå, se:

Arbeidsgrupper og nasjonalt nettverk

Pågående forskningsprosjekter

Fagpersoner i Norge som forsker på musikkterapi og psykisk helse

Forskningssentrene GAMUT ved UiB/NORCE og CREMAH ved Norges musikkhøgskole bidrar i den internasjonale forskingsfronten på feltet.

Ta gjerne kontakt med forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og psykisk helse.

Musikkterapi i spesialisthelsetjenesten og hverdagsliv

Produsent:
Nasjonalt nettverk for musikkterapi - rus og psykisk helse.
Opphavsrett:
Nasjonalt nettverk for musikkterapi - rus og psykisk helse.

Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi

Kunnskapsklynga Polyfon

Klyngesamarbeidet er nasjonalt og aktører fra hele landet er velkommen til å delta i samarbeidet. 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram. Få tilsendt bulletengen Polyfon-nytt på e-post.

Om denne kunnskapsbeskrivelsen

Kunnskapsbeskrivelsen er skrevet av Hans Petter Paulen Solli, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole/forsker ved CREMAH og Lars Tuastad, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen/forsker ved GAMUT.

Vi takker forskingssentrene CREMAH (NMH) og GAMUT (UiB & NORCE) for faglige bidrag til Polyfons kunnskapsbeskrivelser.

Sist oppdatert: 15. mars 2023.

Polyfon-logo
Foto/ill.:
UiB
03.05.2024