Musikkterapi i rusfeltet

Retningslinjer

Bruk av musikkterapi i rusfeltet anbefales i to av Helsedirektoratets faglige retningslinjer:

• Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) ”Det foreslås at det tilrettelegges for bruk av musikkterapi til pasienter/brukere som ønsker dette” (s.32). Musikkterapi fremheves her som relevant både i spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen og kommunale tilbud. Det påpekes at terapien må utføres av personer med godkjent utdannelse i musikkterapi.
• Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016, IS-nummer: 2211).Musikkterapi beskrives her som en mulig støttebehandling.

Følgende retningslinje er også relevant:

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013)

• Musikkterapi anbefales med høyest mulig gradering, og kunnskapsgrunnlaget vurderes til høyeste evidensnivå. 
• «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» (s. 70)
• Musikkterapi fremheves som er like relevant i kommunene som i ulike spesialisthelsetjenesten.

En oppsummering

Musikkterapi reduserer russug og øker motivasjon for videre behandling og endring i rusbruk, i følge en nylig publisert Cochrane-oversikt som samler evidens fra effektstudier (Ghetti, Chen, Brenner, Hakvoort, Lien, Fachner & Gold, 2022). Denne systematiske oversikten fant en reduksjon i russug etter kun én musikkterapitime, men en større effekt når musikkterapitilbudet varte i en til tre måneder. En økning i motivasjon for videre behandling og endring i rusbruk var sterkere når deltakerne engasjerte seg i musikkterapi sammenlignet med andre former for terapi (Ghetti et al., 2022). De fleste effektstudier innen rusfeltet er single-session-studier innen avrusningsenheter (se eksempelvis Silverman, 2015; 2017). Enkelte studier som undersøker effekten av flere musikkterapitimer på psykologiske symptomer og russug viser lovende resultater, men det trenges flere slike studier.  

Tidligere systematiske oversikter over forskning på musikkterapi i rusfeltet inkluderte studier med et bredere spekter av forskningsmetoder, men uten en metaanalyse av de kvantitative resultatene. Slike oversikter viser til positive effekter av musikkterapi i individuelle studier utover det som ble nevnt i Cochrane-oversikten, men viser også noe inkonsekvens på tvers av studier (Carter & Panisch, 2021; Hohmann et al., 2017; Mays, 2008). Studier med signifikante funn viser at musikkterapi kan ha positiv innvirkning på klienters affektive tilstand og behandlingsmotivasjon (Ross, 2008; Gardstrom, Bartkowski, Willenbrink & Diestelkamp, 2013). Studier viser også signifikant effekt på reduksjon av psykologiske symptomer som angst (Gardstrom & Diestelkamp, 2013) og depresjon (Albornoz, 2011), samt interpersonlige problemer (Heiderscheit, 2017). En studie viser også statistisk signifikant bedring av søvn (Ross, 2008). Resultatene i rusfeltet underbygges av sterke resultater i tilgrensende felt som musikkterapi i psykisk helsevern. Cochrane-oversikten for musikkterapi for mennesker med schizofreni og schizofrenilignende tilstander viser signifikante effekter, bl.a. på negative symptomer (Geretsegger et al., 2017), noe som er en del av grunnlaget for den sterke anbefalingen av musikkterapi i psykoseretningslinjen. Forskning innen musikkterapi og psykisk helse viser sterk korrelasjon mellom antall musikkterapitimer og bedringspotensial, samt at bruk av kvalifiserte musikkterapeuter gir best effekt (Gold, Solli, Krüger & Lie, 2009). 

Musikkterapi viser altså følgende signifikante effekter:

• Forbedret engasjement og motivasjon for videre behandling
• Økt motivasjon for endring i rusbruk 
• Reduksjon i russug.

Noen enkeltstudier viser også reduksjon av angst og depresjon. 

Utvalgte effektstudier og systematiske gjennomganger

• Albornoz, Y. (2011). The effects of group improvisational music therapy on depression in adolescents and adults with substance abuse: A randomized controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy, 20 (3), 208-224. 
• Aurlien, K. (2015). Musikkterapi med personer med rusmiddelproblemer: Hva sier forskningen? [Masteroppgave]. Universitetet i Bergen, Bergen. 
• Carter, T. E., & Panisch, L. S. (2021). A systematic review of music therapy for psychosocial outcomes of substance use clients. International Journal of Mental Health and Addiction, 19(5), 1551-1568. doi: 10.1007/s11469-020-00246-8 
• Gardstrom, S. C. & Diestelkamp, W.S. (2013). Women with addictions report reduced anxiety after group music therapy: A quasi-experimental study. Voices, 13 (2). doi:10.15845/voices.v13i2.681 
• Gardstrom, S.C., Bartkowski, J., Willenbrink, J. & Diestelkamp, W.S. (2013). The impact of group music therapy on negative affect of people with co-occurring substance use disorders and mental illnesses. Music Therapy Perspectives, 31, 116-126. 
• Geretsegger, M., Mössler, K.A., Bieleninik, Ł., Chen, X., Heldal, T. & Gold, C. (2017). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, (5). doi:10.1002/14651858.CD004025.pub4 
• Ghetti, C., Chen, X.-J., Brenner, A.K., Hakvoort, L.G., Lien, L., Fachner, J., & Gold, C. (2022). Music therapy for people with substance use disorders (REVIEW). Cochrane Database of Systematic Reviews. Issue 5. Art. No.: CD012576. doi: 10.1002/14651858.CD012576.pub3 
• Gold, C., Solli, H.P., Krüger, V. & Lie, S.A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and metaanalysis. Clinical Psychology Review, 29 (3), 193-207. 
• Heiderscheit, A. (2017). The effects of the Bonny Method of Guided Imagery and Music (GIM) on interpersonal problems, sense of coherence, and salivary immunoglobin A of adults in chemical dependency treatment. Music and Medicine, 9 (1), 24-36. 
• Hohmann, L., Bradt, J., Stegemann, T. & Koelsch, S. (2017). Effects of music therapy and music-based interventions in the treatment of substance use disorders: A systematic review. PLoS ONE, 12(11): e0187363. 
• Mays, K.L., Clark, D.L. & Gordon, A.J. (2008). Treating addiction with tunes: A systematic review of music therapy for the treatment of patients with addictions. Substance Abuse, 29, (4), 51-59. 
• Ross, S., Cidambi, I., Dermatis, H. Weinstein, J., Ziedonis, D., Roth, S. & Galanter, M. (2008). Music therapy: A novel motivational approach for dually diagnosed patients. Journal of Addictive Diseases, 27 (1), 41-53. 
• Silverman, M.J. (2012). Effects of group songwriting on motivation and readiness for treatment on patients in detoxification: A randomized wait-list effectiveness study. Journal of Music Therapy, 49 (4), 414-429. 
• Silverman, M.J. (2015). Effects of lyric analysis interventions on treatment motivation in patients on a detoxification unit: A randomized effectiveness study. Journal of Music Therapy, 52 (1), 117-134.  
• Silverman, M.J. (2017). Effects of group-based educational songwriting on craving in patients on a detoxification unit: A cluster-randomized effectiveness study. Psychology of Music, Advance online publication, 1-14.  

Undersøkelser av brukererfaringer med musikkterapi er i Norge gjennomført både i kommunal rusbehandling (Kielland, 2015; Kielland & Taihaugen, 2017; Taihagen, 2017) og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Dale, 2014, 2019). 

Brukere innen rusfeltet beskriver musikkterapi som nyttig i egen bedringsprosess (Dale, Kielland, Trondalen & Stige, 2015; Moe 2007; Trondalen, Stige, Dale & Kielland, 2016). Musikkterapi oppleves som noe meningsfullt hvor klienten får nye mestringsopplevelser som kan bidra til håp og videre motivasjon for behandling, samt avkobling fra vanskelige tanker (Gardstrom, Klemm & Murphy, 2017; Ghetti et al, 2024; Kristiansen, 2013; Overå, 2013), og rusmestring (Dale et al, 2015; Trondalen et al, 2016). 

Flere brukere trekker frem viktigheten ved det sosiale fellesskapet som oppstår gjennom den musikalske samhandlingen, samt hvordan musikken hjelper til å uttrykke og regulere følelser (Gardstrom, Klemm & Murphy, 2017; Ghetti et al., 2024; Hedigan, 2010; Moe, 2007; Overå, 2013; Trondalen et al, 2016). Slikt sosial felleskap kan ha stor betydning for de som opplever samtidig forekommende vansker med konsentrasjon/urolighet og rusavhengighet (Ghetti et al., 2024). 

Enkelte klienter påpeker at musikkterapi kan fremme både positive og negative opplevelser og minner (Hedigan, 2010; Horesh, 2010). En kvalifisert musikkterapeut er bevisst dette og har kompetanse til å hjelpe klienten til selv å bli bevisst og håndtere slike negative og potensielt rustriggende minner på en konstruktiv måte. 

Brukerperspektiv på musikkterapi

• Dale, R., Kielland, T., Trondalen, G. & Stige, B. (2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse – brukererfaringer. Rusfag, 2, 18-23. 
• Gardstrom, S.C., Klemm, A. & Murphy, K.M. (2017). Women’s perceptions of the usefulness of group music therapy in addictions recovery. Nordic Journal of Music Therapy, 26(4), 338-358. 
• Ghetti, C.M., Hjelmbrekke, S., Morken, K., Dahl, T., & Stige, B.  (2024). Steering the energy with music: Hermeneutic phenomenological study of user perspectives of music and music therapy for co-occurring ADHD and substance use problems. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy. https://doi.org/10.1186/s13011-024-00594-x 
• Hedigan, J.P. (2010). Authenticity and intimacy: The experience of group music therapy for substance dependent adults living in a therapeutic community. I D. Aldrige & J. Fachner (Red.) Music therapy and addictions (s.35-56). London: Jessica Kingsley Publishers. 
• Horesh, T. (2010). Drug addicts and their music: A story of a complex relationship. I D. Aldrige & J. Fachner (Red.) Music therapy and addictions (s.57-74). London: Jessica Kingsley Publishers. 
• Kristiansen, D.L. (2013). Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltageres opplevelse i musikkterapigruppe innen rusbehandling [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole, Oslo. 
• Moe, T. (2007). Receptiv musikterapi med misbrugspatienter – et pilotprosjekt. Psyke og Logos, 28, 478-498. 
• Næsheim, D. (2021). Huset imellom verdener. Et samarbeid mellom en musikkterapistudent og deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud om å utvikle en samspillsgruppe [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole, Oslo. 
• Overå, M. (2013). Hekta på musikk. Oslo: NMH-publikasjoner. 
• Trondalen, G., Stige, B., Dale, R. & Kielland, T. (2016). Musikkterapi i rusbehandling. Psykisk Helse og Rus, 2 (27), 20-26. 
• Trydal, I. (2022). Bedre enn rus? En mixed methods-syntese av syv rapporter om deltakernes erfaring og tilfredshet med musikkterapi som en del av behandlingstilbudet innen rusomsorgen [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole, Oslo. 
• Trzebinski, M. & Tuastad, L. (2022). En mangesidig recoveryprosess: En metasyntese av evalueringsrapporter om musikkterapi i psykisk helse- og rusfeltet. Musikkterapi (1). 

Evalueringsrapporter

• Dale, R. (2014). Evaluering av prosjekt ”musikkterapi” ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Rapport. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen. 
• Dale, R. (2019). Brukarerfaringer – Evaluering av musikkterapi ved Bergensklinikken. Rapport. Bergen: Kompetansesenter rus vest Bergen. 
• Johansson, K. (2019). Musikkterapi som del av oppsøkende og forebyggende arbeid med utsatt ungdom og unge voksne. Rapport om musikkterapitilbudet i Uteseksjonen i Oslo. Rapport. Oslo: Norges musikkhøgskole. 
• Kielland, T. (2015). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid. Rapport. Brumunddal: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus – region øst. 
• Kielland, T. & Taihaugen, M. (2017). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid. Rapport. Brumunddal: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus – region øst. 
• Kielland, T. & Selbekk, A.S. (2019). Musikkterapi: Gir meg en sånn positiv følelse inne i meg at jeg kan. Rapport. Oslo/Stavanger: Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon og KoRus Vest Stavanger. 
• Taihaugen, M. (2017). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid – et musikalsk tilbud tilpasset alle. Rapport. Brumunddal: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus – region øst. 
• Taihaugen, M. (2021). Erfaringsrapport fra musikkterapitilbudet ved Sagatun Brukerstyrt Senter 2020. Rapport. Brumunddal: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus – region øst. 

Musikkterapeutisk praksis i rusfeltet

Musikkterapeutisk praksis innen rusfeltet i Norge er recovery-orientert med fokus på ressursorienterte og samfunnsmusikkterapeutiske tilnærminger. I dette vektlegges arbeid med å anerkjenne og fremme klientens ressurser, livskvalitet, helse og bedringsprosess. Praksis bygger på en humanistisk og sosiokulturell tradisjon, men kan også inkludere elementer fra et psykodynamisk og nevrobiologisk perspektiv, samt kognitiv rehabilitering.

I musikkterapi engasjeres klientene i ulike former for musikalsk samhandling. Dette kan være improvisasjon, samspill og fremføring, komposisjon/låtskriving, samt lytting til og samtale om musikk. Musikkterapi i rusfeltet kan foregå både individuelt og i grupper.

Musikkterapeuten har kompetanse til å legge til rette for gode musikkopplevelser og prosesser, både for de klienter som har omfattende og de som har begrenset erfaring med musikalsk samhandling fra tidligere.

Musikkterapeuter innen rusfeltet jobber både innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling [TSB] (inkludert døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester), ulike kommunale tilbud og kriminalomsorgen. I dette inngår også arbeid med kontrollert bruk, forebygging og ettervernsarbeid, samt lavterskeltilbud som eksempelvis band, musikk-kafé og kor. Ved noen klinikker har musikkterapeuter delegert behandlingsansvar for klienter.

Tverrfaglig samarbeid vektlegges i musikkterapeutisk arbeid. Mulighet for deltagelse på behandlingsmøter og samarbeid med andre samfunnsaktører er derfor viktig.

Kasusbeskrivelser og arbeidsmetoder

• Borling, J. (2011). Music therapy and addiction: Addressing essential components of the recovery process. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.334-349). Gilsum NH: Barcelona Publishers.
• Gardstrom, S.C., Carlini, M., Josefczyk, J. & Love, A. (2013). Women with addictions: Music therapy clinical postures and interventions. Music Therapy Perspectives, 31, 95-104.
• Kristiansen, D.L. (2016) Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (Red). I transitt – mellom til og fra: om musikk og deltagelse i barnevern. (s.211-230). Oslo: NHM-publikasjoner.
• McFerran, K. (2011). Moving out of your comfort zone: Group music therapy with adolescents who have misused drugs. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.248-267). Gilsum NH: Barcelona Publishers.
• Murphy, K.M. (2015). Music therapy in addictions treatment. I B.L. Wheeler (Red.). Music therapy handbook (s.354-366). New York: The Guilford Press.
• Pickett, E. (1991). Guided imagery and music (GIM) with a dually diagnsed woman having multiple addictions. I K.E. Bruscia (Red.) Case studies in music therapy (s.497-512). Gilsum, NH:  Barcelona Publishers.
• Punkanen, M. & Ala-Ruona, E. (2011). Making my body a safe place to stay: A psychotherapeutically oriented approach to vibroacustic therapy in drug rehabilitation. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.350-367). Gilsum NH: Barcelona Publishers.
• Soshensky, R. (2001). Music therapy and addiction. Music Therapy Perspectives, 19, 45-52. Tuastad, L. (2016). ”Til alle som har falt… en gang”. Erfaringar frå rusførebyggjande konsertføredrag for konfirmantungdomar. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (Red). I transitt – mellom til og fra: om musikk og deltagelse i barnevern. (s.191-210). Oslo: NHM-publikasjoner.

Teoretiske perspektiver

• Aldridge, D. & Fachner, J. (Red.) (2010). Music therapy and addictions. London: Jessica Kingsley Publishers.
• Gardstrom, S.C. & Hiller J. (2013). Resistances in group music therapy with women and men with substance use disorders. Voices, 16 (3).
• Ghetti, C.M. (2004). Incorporating music therapy into the harm reduction approach to managing substance use problems. Music Therapy Perspectives, 22 (2), 84-90.
• Kielland, T., Stige, B., & Trondalen, G. (2013). Musikkterapi i rusfeltet. Rusfag, 1, 43-51.
• Lesiuk, T.L. (2010). A rationale for music-based cognitive rehabilitation toward prevention of relapse in drug addiction. Music Therapy Perspectives, 28, 124-130.

Musikkterapi i kvinnerettet rusbehandling

Kjønnsspesifikk behandling finnes i noen rusbehandlingsenheter i Norge, spesielt i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Hvordan musikkterapi kan bidra til kvinners opplevelser under rusbehandling beskrives i en gjennomgang og tematisk analyse av den aktuelle litteraturen (Johnsen, 2016). Analysen av de åtte identifiserte tekstene viste at musikkterapi gir kvinner muligheten til å oppleve et trygt rom, ta opp komplekse problemer/historier, arbeide med følelser (oppleve positive følelser og bearbeide vanskelige følelser), utvikle selvbevissthet, kroppsbevissthet og positiv selvtillit, og oppleve forbedrede mellommenneskelige relasjoner. Gitt disse mulighetene, er det sannsynlig at musikkterapi underbygger og aktivt bidrar til kvinnespesifikk behandling. Det er behov for mer forskning på kvinner i rusbehandling, særlig når det gjelder brukerperspektiv på hvordan musikkterapi oppleves og hvordan det hjelper kvinner i deres bedringsprosess (Johnsen, 2016).

Musikkterapi i kvinnerettet rusbehandling

• Johnsen, K. M. M. (2016). Music therapy, women and substance use problems. A systematic literature review and thematic synthesis [Masteroppgave]. Universitetet i Bergen, Bergen, Norge.

Implementering i tjenestene

Etableringshåndbok 

Fagmiljøet ved Norges musikkhøgskole har, i samarbeid med Rusfeltets hovedorganisasjon, utarbeidet en egen etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjenester: 

• Kielland, T., Solli, H. P., & Trondalen, G. (2020). Etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste. Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH). Norges musikkhøgskole.  

Utvalgte publikasjoner 

• Andersen, G. (2023). «Nå må vi prioritere». Kontaktformidling og henvisning til musikkterapi innen psykisk helse og rus, en mixed methods studie [Masteroppgave]. Norges musikkhøgskole, Oslo. 
• Tombre, Ø.O. (2023). «Når det skjer, så skjer det». En kvalitativ intervjuundersøkelse om tre musikkterapeuters arbeidshverdag i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole, Oslo. 

Filmer om musikkterapi og psykisk helse

• Arts and health stories: Arve (Fra Verdens Helseorganisasjon)
• HJEM IGJEN - Konsertforedrag med Morten Sommerbakk og Lasse Tuastad
• Seks filmer om musikkterapi fra Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rus- og psykisk helsefeltet:
  • Tilhørighet gjennom musikkterapi
  • Recovery gjennom musikkterapi
  • Brukermedvirkning gjennom musikkterapi
  • Identitet gjennom musikkterapi
  • Musikkterapi i spesialisthelsetjenesten og hverdagsliv
  • Mestring og selvbilde gjennom musikkterapi
• Film fra Kongsberg kulturskole 
• Musikkterapi på FACT-Gjøvik

Musikkterapiutdanninger i Norge

• Master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole
• Master i musikkterapi ved Universitetet i Bergen

Supplerende utdanningstilbud finnes også, både på bachelor- og ph.d.-nivå, se:

• Polyfons oversikt over utdanningstilbud innen musikkterapi / musikk og helse

Medieoppslag

• ROP 2017: Informasjonsvideo om musikkterapi i rusfeltet
• NRK 2017: Musikkterapi
• TV2 2015: Musikk ble redningen

Arbeidsgrupper og nasjonalt nettverk

• Polyfons arbeidsgruppe for psykisk helse og rustjenester
• Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse

Pågående forskningsprosjekter

• Ved CREMAH, NMH
• Ved GAMUT, UiB
• Ved GAMUT, NORCE

Fagpersoner i Norge som forsker på musikkterapi og rus

Forskningssentrene GAMUT ved UiB/NORCE og CREMAH ved Norges musikkhøgskole bidrar i den internasjonale forskingsfronten på feltet. Ta gjerne kontakt med forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og rus.

• Monika Geretsegger, NORCE/GAMUT
• Christian Gold, NORCE/UiB/GAMUT
• Bettina Flater, NMH/CREMAH
• Claire Ghetti, UiB/GAMUT
• Merete Holme, NMH/CREMAH
• Viggo Krüger, UiB/GAMUT
• Randi Rolvsjord, UiB/GAMUT 
• Marie Skånland, Ansgar
• Hans Petter Paulen Solli, NMH/CREMAH
• Brynjulf Stige, UiB/GAMUT
• Gro Trondalen, NMH/CREMAH
• Lars Tuastad, UiB/GAMUT

Supplerende informasjon

Rusfeltets hovedorganisasjon har utarbeidet en kunnskapsbase for musikkterapi i behandling. Nasjonalt nettverk for musikkterapi - rus og psykisk helse har etablert en egen Facebookgruppe som legger ut informasjon om musikkterapi i rusfeltet.