Musikkterapi og eldrehelse

Retningslinjer

Universitetet i Bergen og Noregs musikkhøgskule utdannar kvalifiserte musikkterapeutar med kompetanse på å arbeide med eldre menneske. Utdanningskravet i Noreg, som i dei fleste andre europeiske land, er ein mastergrad i musikkterapi.

Nasjonal fagleg retningslinje om demens (IS-2658) beskriv musikkterapeutens yrkesrolle slik: «En musikkterapeut kan være et alternativ for å gi veiledning/opplæring til helsepersonell for bruk av musikk som miljøbehandlingstiltak, kartlegge individuelle musikkpreferanser sammen med pasient og/eller pårørende og til å arbeide med pasienter med spesielle behov» 

Denne beskrivinga av musikkterapeutar si yrkesrolle reflekterer at det er få musikkterapeutar samanlikna med talet eldre menneske med demensutfordringar, samstundes som det dei siste åra har vore meir fokus på å ta i bruk musikk for å gje eit heilskapleg helsetilbod til eldre menneske. 

Musikkterapeutar får då ei todelt yrkesrolle, der ein både arbeider med individ og grupper og med dei kontekstane og systema som omgjev klienten. Musikkterapeuten deltek sjølv i musikkterapeutisk samhandling med ein eller fleire klientar, der det er behov. Dette vert supplert med meir "indirekte arbeid" som er retta mot dei menneska som er rundt klienten. I eldrehelsesamanheng kan det t.d. omfatte tiltak der musikkterapeuten lærer opp helsepersonell i korleis dei kan nytte song som kommunikasjon og emosjonell regulering i ein stellsituasjon.

Ei oppsummering

Forsking på musikkterapi i eldreomsorga, særleg retta mot demensomsorga, viser at musikkterapi har positive helseeffektar. Dette omfattar mellom anna det å auke deltaking i kvardagen, redusere depresjon og angst og bidra til å skape gode augneblikk som gir energi, nyting og tillit. Det kan også ha ei avslappande effekt, skape sosiale relasjonar, og ha verknad på ei rekke andre faktorar knytte til livskvalitet:

Musikkterapi reduserer

• Agitasjon
• Inntak medikament
• Depresjon
• Angst
• Åtferdsforstyrringar

Musikkterapi betrar

• Livskvalitet
• Sosiale relasjonar
• Humør, sinnsstemning
• Minne
• Merksemd

Det er sterkast evidens for musikkterapiens effektar når det gjeld symptom på depresjon. Det er ein del svakare evidens for effektane på åtferdsforstyrringar.

Langtidseffektar er usikre, noko som indikerer behov for meir forsking. Ein kan også argumentere for at musikk bør vere ein tilgjengeleg helseressurs over tid, ikkje berre ein kortvarig intervensjon som så vert trekt tilbake.  

Dei dokumenterte effektane er i hovudsak korttidseffektar, då det førebels ikkje er etablert mange gode studiar som måler langtidsverknad.

Det er førebels få studiar som undersøkjer musikkterapi for heimebuande eldre.

Utvalde systematiske oversikter publiserte etter 2013

Dei siste åra har det vore ein rask auke i internasjonale effektstudiar og systematiske oversikter. Her følgjer ei liste over nokre oversikter publiserte etter 2013:

• Archie, P., Bruera, E. & Cohen, L. (2013). Music-based interventions in palliative cancer care: a review of quantitative studies and neurobiological literature. Support Care Cancer, 21(9), s. 2609–24.
• Bradt., J., Dileo, C., Magill, L. & Teague, A. (2016). Music interventions for improving psychological and physical outcomes in cancer patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD006911. doi: 10.1002/14651858.CD006911.pub3
• Elliott, M. & Gardner, P. (2018). The role of music in the lives of older adults with dementia ageing in place: A scoping review. Dementia, 17, s. 199–213.
• Fakhoury, N., Wilhelm, N., Sobota, K.F. & Kroustos, K.R. (2017). Impact of music therapy on dementia behaviors: A literature review. Consult. Pharm., 32, s. 623–628.
• Fusar-Poli, L., Bieleninik, L., Brondino, N., Chen, X.J. & Gold, C. (2017). The effect of music therapy on cognitive functions in patients with dementia: A systematic review and meta-analysis. Aging Ment. Health, s. 1–10.
• Ing-Randolph, A.R., Phillips, L.R. & Williams, A.B. (2015). Group music interventions for dementia-associated anxiety: A systematic review. Int. J. Nurs. Stud., 52, s. 1775–1784.
• Livingston, G., Kelly, L., Lewis-Holmes, E., Baio, G., Morris, S., Patel, N., . . . Cooper, C. (2014). A systematic review of the clinical effectiveness and cost-effectiveness of sensory, psychological and behavioural interventions for managing agitation in older adults with dementia. Health Technology Assessment, 18(39), 1-226. doi: 10.3310/hta18390
• McDermott, O., Crellin, N., Ridder, H. M. O. & Orrell, M. (2013). Music therapy in dementia: a narrative synthesissystematic review. International Journal of Geriatric Psychiatry, 28(8), 781-794. doi: 10.1002/gps.3895
• Pedersen, S.K.A., Andersen, P.N., Lugo, R.G., Andreassen, M. & Sütterlin, S. (2017). Effects of music on agitation in dementia: A Meta-Analysis. Front. Psychol., 8, s. 742.
• Tsoi, K.K.F., Chan, J.Y.C., Ng, Y.M., Lee, M.M.Y., Kwok, T.C.Y. & Wong, S.Y.S. (2018). Receptive music therapy is more effective than interactive music therapy to relieve behavioral and psychological symptoms of dementia: A systematic review and meta-analysis. J. Am. Med. Dir. Assoc. 19(7), s. 568-576.e3.
• van der Steen, J.T., van der Wouden, J.C., Methley, A.M., Smaling, H.J.A., Vink, A.C., Bruinsma, M.S. (2025). Music‐based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2025, Issue 3. Art. No.: CD003477. DOI: 10.1002/14651858.CD003477.pub5. 
• Zhang, Y., Cai, J., An, L., Hui, F., Ren, T., Ma, H. & Zhao, Q. (2017). Does music therapy enhance behavioral and cognitive function in elderly dementia patients? A systematic review and meta-analysis. Ageing Res. Rev., 35, s. 1–11.

Merk: Ulike metaanalysar gjev noko ulike resultat, m.a. når det gjeld om musikkterapi har positiv effekt på agitasjon eller ikkje. Dette reflekterer m.a. at resultat kan verte usikre av di ikkje alle studiar er tydelege i sine definisjonar av intervensjonen (musikkterapi eller andre musikkbaserte intervensjonar). Nokre tekstar som drøftar denne utfordringa for forskingsfeltet er:

• Gold, C., Koelsch, S. & Stige, B. (2019). Musikkterapi. I: Husebø, B.S. & Flo, E. (red.). Eldreboken. Diagnoser og behandling (s. 281-291). Bergen: Fagbokforlaget.
• Vink, A. & Hanser, S. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia: A mini-review. Medicines, 5, 109, doi:10.3390/medicines5040109. 

Utvalde effektstudiar frå nordisk kontekst

Dei fleste effektsstudiar er gjennomførte utanfor Norden, men der er nokre studiar som byggjer på praksis i skandinavisk samanheng:

• Elefant, C., Baker, F.A., Lotan, M., Lagesen, S.K. & Skeie, G.O. (2012). The effect of group music therapy on speech, and singing in individuals with Parkinson´s disease – a feasibility study. Journal of Music Therapy, 49(3), s. 278-302.
• Kvamme, T. S. (2013). Glimt av glede: Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst (Doktorgradsavhandling, Norges musikkhøgskole, Oslo). 
• Ridder, H. M. O., Stige, B., Qvale, L. G. & Gold, C. (2013). Individual music therapy for agitation in dementia: an exploratory randomized controlled trial. Aging & Mental Health, 17(6), 667-678. doi: 10.1080/13607863.2013.790926

Personsentrert og samfunnsorientert praksis

I eldreomsorga er det vanleg at musikkterapeutar arbeider ut ifrå ei personsentrert tilnærming (Kitwood, 1997), som også inkluderer ei ressurs- og samfunnsorientert tilnærming (Stige & Ridder, 2016). Dette inneber å møte den enkelte klient på ein heilskapleg måte, slik at psykososiale behov blir møtt. Slik prøver ein å sjå personen bak sjukdomen og fokusere på klientens ressursar. Brukarinvolvering og fokus på ein mest mogeleg likeverdig relasjon er også sentralt i den terapeutiske prosessen. Det inngår også i ei personsentrert tilnærming å sjå klienten i ein større kontekst, og freiste å byggje eit godt psykososialt miljø som motverkar tingleggjering og tap av personstatus.

I musikkterapi arbeider ein gjennom musikalsk samhandling. Dette kan innebere det å synge kjende songar, lytte til musikk, spele saman på ulike instrument, improvisere, komponere musikk saman, eller å danse. I terapiforløpet er musikkterapeutens sensitivitet rundt bruken av musikk essensiell, då den enkelte klient kan reagere ulikt på musikken. Musikk kan vekke både gode og vonde kjensler og minner, og dette har musikkterapeuten kompetanse til å ta omsyn til og arbeide ut ifrå. Dette inneber at musikkterapeuten arbeider med affektregulering og kjenslekommunikasjon gjennom musikken i møte med den enkelte klient.

Musikkterapeutar som arbeidar på institusjonar vil legge vekt på å delta på behandlingsmøte og andre samarbeidsforum, for å sikre koordinering med andre helsetiltak og den daglege pleie. Musikkterapeuten har også ofte kontakt med miljøet utanfor institusjonen, eksempelvis pårørande, frivillige aktørar og lokale kulturtiltak.

Musikkterapeutiske arbeidsmetodar

Direkte arbeid med individ og grupper

• Knardal, S. E. & Hynninen, M. (2016). Musikkterapi i alderspsykiatrien: utredning og behandling. I: B. Stige & H. M. Ridder (Red.). Musikkterapi og eldrehelse (s. 120-132). Oslo: Universitetsforlaget.
• Schmid, W. & Skrudland, H. (2016). Musikkterapi i palliativ omsorg. I: Stige, B. & Ridder, H.M. (red). Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget, s. 177-186.
• Stige, B. & Ridder, H. M. O. (Red.). (2016). Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget.
• Stige, B. (red.) (2014). Ressurshefte basert i prosjektet «Musikk og eldre 2008-2014». Bergen: GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (Universitetet i Bergen og Uni Research Helse).

Indirekte arbeid med system og miljø

• Bøysen, B. & Salhus, Ø. (2014). Opplæring av helsepersonell og andre samarbeidspartnere. I: B. Stige (red.), Ressurshefte for musikkterapeuter i eldreomsorgen. Nettverket musikk og eldre: Samarbeid for forsking og kunnskapsutvikling om musikk, musikkterapi og eldre (2008-2014). Bergen: GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni Research Helse.
• McDermott, O., Ridder, H.M., Baker, F., Wosch, T., Ray, K. & Stige, B. (2018). Indirect music therapy practice and skill-sharing in dementia care. Journal of Music Therapy. 55(3), s. 255–279 
• Ottesen, A. M. (2014). Anvendelse af musikterapi og Dementia Care Mapping i en læringsmodell til udvikling af musiske og interpersonelle kompetencer hos omsorgsgivere til personer med demens: et casestudie med en etnografisk tilgang (Doktorgradsavhandling). Det Humanistiske Fakultet, Aalborg Universitet, Denmark. 
• Sandve, O. & Enge, K. E. (2014). Musikkterapeutens rolle vs. andre faggruppers rolle. I: B. Stige (red.), Ressurshefte for musikkterapeuter i eldreomsorgen. Nettverket Musikk og eldre: Samarbeid for forsking og kunnskapsutvikling om musikk, musikkterapi og eldre (2008-2014). Bergen: GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni Research Helse.
• Stige, B. & Ridder, H. M. O. (red.). (2016). Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Heimebasert arbeid

• Baker, F. A., Grocke, D. & Pachana, N. A. (2012). Connecting through music: A study of sposual caregiver-directed music intervention designed to prolong fulfilling relationships in couples where one person has dementia. Australian Journal of Music Therapy, 23, 4-21.
• Schmid, W. & Ek Knutsen, M.S. (2016). Musikk som helseressurs i hverdagen for hjemmeboende pasienter. I: Stige, B. & Ridder, H.M. (red). Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget, s. 79-87.
• Schmid, W. & Ostermann, T. (2010). Home-based music therapy – a systematic overview of settings and conditions for an innovative service in healthcare. BMC Health Services Research, 10(291).

Case-beskrivingar

• Knardal, S. E. (2017). «Eg har så vondt i dag, eg orkar ingenting!». I: T. Næss & E. Ruud (Red.). Musikkterapi i praksis (s. 63-66). Oslo: NMH, Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH).
• Stige, B. (2010). Del 9 i: B. Stige, G. Ansdell, C. Elefant & M. Pavlicevic (Red.). Where music helps: Community music therapy in action and reflection (s. 245-274). England: Ashgate Publishing Limited.

Teoretiske perspektiv

• Kitwood, T. (1997). Dementia reconsidered: The person comes first. Buckingham: Open University Press.
• Pavlicevic, M., Tsiris, G., Wood, S., Powell, H., Graham, J., Sanderson, R., . . . Gibson, J. (2015). The «ripple effect»: Towards researching improvisational music therapy in dementia care homes. Dementia, 14(5), 659-679. 
• Ridder, H. M. (2016). Musik i et personcentreret perspektiv. I: B. Stige & H. M. O. Ridder (red.). Musikkterapi og eldrehelse (s. 38-44). Oslo: Universitetsforlaget.
• Rolvsjord, R. (2010). Resource-oriented music therapy in mental health care. NH: Barcelona: Gilsum, NH.
• Stige, B. & Ridder, H. M. (2016). Fagutvikling i praksis. I: B. Stige & H. M. O. Ridder (Red.). Musikkterapi og eldrehelse (s. 234-238). Oslo: Universitetsforlaget.

Filmar om musikkterapi og eldrehelse

Ein smakebit av informasjonsvideoen Lyden av liv

Bestilling av Lyden av liv (gratis for institusjonar)

Musikkterapiutdanningar i Noreg

• Master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole
• Master i musikkterapi ved Universitetet i Bergen

Supplerende utdanningstilbud finnes også, både på bachelor- og ph.d.-nivå, se:

• Polyfons oversikt over utdanningstilbud innen musikkterapi / musikk og helse

Forskingsaktivitet

• Ved CREMAH, NMH
• Ved GAMUT, UiB
• Ved GAMUT, NORCE
• Ved UiB, Det psykologiske fakultet, Brain and Music Group

Fagpersonar i Noreg som forskar på musikkterapi og eldrehelse

Forskningssentrene GAMUT ved UiB/NORCE og CREMAH ved Norges musikkhøgskole bidrar i den internasjonale forskingsfronten på feltet.

Ta gjerne kontakt med forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og eldrehelse.

• Monika Geretsegger, NORCE/GAMUT
• Christian Gold, NORCE/UiB/GAMUT
• Jelena Golubovic, NMH/CREMAH
• Jill Halstead, UiB/GAMUT
• Tone Kristine Sæther Kvamme, NMH/CREMAH
• Wolfgang Schmid, UiB/GAMUT
• Kristi Stedje, NMH/CREMAH
• Karette Annie Stenseth, NMH/CREMAH
• Brynjulf Stige, UiB/GAMUT